Politikerne vedtok i forrige uke første steg mot Khalil Obeeds (Ap) plastposeforbud, da de vedtok interpellasjonen fra Ap-politikeren Obeed i kommunestyret. Men å innføre et framtidig har de egentlig ikke lov til, bekrefter Miljødirektoratet til Innherred.

–Det finnes ingen hjemmel for en kommune å forby plastposer. Det ligger ikke virkemidler på kommunalt nivå der, sier seksjonsleder for avfall og gjenvinning i Miljødirektoratet, Pål Spillum, til Innherred på spørsmål om et forbud mot plastposer i Levanger er gjennomførbart i praksis.

Kommunene har nemlig ikke en konkret lov å støtte seg til, som gir dem hjemmel til å vedta forbud mot konkrete enkeltprodukter. Noe som overlater ansvaret til myndighetene.

–Kommunene har ikke lovhjemmel for å forby enkeltprodukter, som for eksempel plastbæreposer, sier Spillum.

Samtidig understreker han at det ikke er noe i veien for at en kommune kan motivere butikkene i Levanger til å slutte å bruke plastposer og heller bruke papp- og stoffposer.

–Ikke plastposepoliti

Khalil Obeed (Ap) sier selv at han har fått mange gode tilbakemeldinger fra innbyggere som støtter tiltak mot plastposer i Levanger. Samtidig understreker han at et forbud ikke er førsteprioritet.

–De fleste sier at de kunne tenke seg flere tiltak mot flere typer plastikk. Mitt hovedpoeng er at vi bør bidra til å endre holdninger og gjøre det enklere å gjøre miljøvennlige valg, sier Obeed.

–Miljødirektoratet sier at kommunen ikke kan forby plastposer lokalt. Hvorfor jobber dere da for et framtidig forbud?

–Vi går ikke inn for et totalforbud nå, men dette handler om samarbeid med næringslivet. Vi vet at flere butikker allerede har tøyposer eller papirposer, men det handler om å gjøre det til et mer aktivt alternativ enn i dag. Derfor har jeg tro på å motivere og samarbeide med næringslivet for å lage en grønnere profil. Som i flere saker, kan ikke forbud avgjøres lokalt, men vi kan lage lokale retningslinjer som igjen kan påvirke andre på høyere nivå senere, sier han og legger til:

–Jeg ser ikke for meg et plastposepoliti. Den største effekten er egne holdninger, sier Ap-politikeren.

I Norge genereres mer enn 550 000 tonn emballasjeavfall hvert år. Cirka 70 prosent av dette ble sendt til materialgjenvinning i 2014, ifølge returselskapene. Drikkevareemballasje og treemballasje inngår ikke i tallene. Spillum viser til at EU innfører plastposeforbud, for å redusere det årlige forbruket av plastbæreposer til 90 poser per person innen 2019 og 45 poser innen 2025, eller å sørge for at poser ikke deles ut gratis innen utgangen av 2017.

Skal halveres

Miljødepartementet har nå en sak på høring, som nå er oversendt til departementet som et endelig forslag til forskrift om emballasjeavfall til Klima- og miljødepartementet. Siden midten av 1990-tallet har næringslivet selv hatt ansvar for å samle inn emballasjeavfall i Norge.

Emballasjebransjene gikk sammen og opprettet flere returselskap, som siden har sørget for innsamling og behandling av emballasjeavfall fra husholdninger og næringsliv. Produsentansvarsordningen har vært basert på frivillige avtaler mellom myndighetene og næringslivet. Den har vært vellykket og ført til høy materialgjenvinning.

Nå utfordres systemet av at de etablerte returselskapene har fått konkurranse fra en ny aktør som ikke er bundet av avtalene, og flere kan komme til.

Den jevne europeer bruker 198 poser årlig, noe som er litt mer enn vi gjør her i landet (180 plastposer). EU krever at medlemslandene enten får forbruket ned til 45 poser per person per år innen 2025, eller sørger for at poser ikke lenger gis ut gratis innen utgangen av 2017.

Andre land har poseforbud

California er den første staten i USA som fikk innført forbud mot plastposer i 2014. Mange amerikanske byer har en lignende ordning. Blant disse er San Francisco, Los Angeles, Chicago, Portland, Austin og Texas.

Afrika er kanskje det kontinentet som har kommet aller lengst når det gjelder plastforbud. Det første landet som innførte forbud var Rwanda, i 2008, og etter det begynte andre land å følge i samme fotspor.

Nå har også Tanzania, Eritrea, Marokko, Kenya, Somalia, Mali og Mauritania innført forbud mot plastposer. I De forente arabiske emirater er det innført forbud mot plastposer som ikke oppløses i vann eller luft. Mange asiatiske land har innført forbud mot lette plastposer, deriblant Kina og India. Italia ble det første europeiske landet med forbud mot «ikke-nedbrytbare» plastposer i 2011.

Frankrike innførte forbud mot plastposer i 2016. Forbudet gjelder kun poser som er under 0,05 mm tykke, såkalte «lette» plastposer.

Også i Norge

Flere har jobbet for et forbud også her til lands. I Oslo ville KrF ha plastposeforbud i 2008, men forslaget ble nedstemt i bystyret. I Stavanger ville bystyret gå foran med et totalforbud i 2007, etter et initiativ fra ordfører Leif Johan Sevland (H). Bystyret fikk med seg både kjøpe sentre og butikker til å slutte med plastikk, og de delte ut 10.000 handlenett av bomull. Miljøvernministeren satte deretter en stopper for forbudet etter en utredning fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Den viste at fire av fem poser ble brukt som søppelposer, og at svært få havnet i naturen.

Miljødirektoratet viser derimot til at nordmenn bruker hele 82 prosent av posene til å kaste avfallet sitt, mens 15 prosent gjenvinnes til nye plastprodukter. Bare tre prosent prosent går med restavfallet til energiutnyttelse.

– Plastposer er ikke et forsøplingsproblem i Norge. Miljødirektoratet anbefaler Klima- og miljødepartementet å be om et unntak fra kravet fordi vi ikke har de samme miljøproblemene som andre europeiske land, sa Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet til direktoratets egne hjemmesider i 2015.