LO-advokatene som fører saken for den tidligere Dagsverket-lederen Svein Olav Skogstad, inviterte Levanger kommune til en minnelig løsning i samme brevet som søksmålet ble varslet. Denne invitten ble ikke besvart og kommunen er nå stevnet. Som Innherred skrev på tirsdag mener Skogstad seg ærekrenket av kommunen. Med støtte fra LO krever han også økonomisk oppreising. I den endelige stevningen legger saksøker ned påstand om en oppreisningserstatning på 300.000 kroner.
I varselet, som ble sendt fra LOs juridiske kontor i Midt-Norge til Levanger kommune tidlig i mai, går det klart fram at saksøker er åpen for en forlik med sin arbeidsgiver, Levanger kommune. Men i skrivende stund, 53 dager etter at varselet ble sendt, har kommunen ennå ikke grepet muligheten for å unngå søksmål. Dermed ble stevningen sendt til Inntrøndelag Tingrett sist mandag.
En borgerrett
–5. mai skrev undertegnede til Levanger kommune og meldte meg som prosessfullmektig for Skogstad. I dette brevet ble det redegjort for saksforholdet, langt på vei i samsvar med denne stevningen. Under henvisning til tvistelovens paragraf 5-2 ble det varslet om mulig søksmål, men i første omgang ble det foreslått å forsøke å løse saken i minnelighet. Henvendelsen har aldri blitt besvart av Levanger kommune. Denne neglisjering synes å være forenlig med Levanger kommunes holdning for øvrig, skriver LO-advokat Karl Inge Rotmo.
Rådmann Ola Stene ferierer, mens ordfører Robert Svarva er relativt tilbakeholden med opplysninger om saken, som startet allerede høsten 2014. Svarva ble informert om den stevningen «for noen dager siden».
–Dette er en ren administrativ sak i Levanger kommune. Vi bor i en rettsstat, og en innbygger eller ansatt har følgelig en rett til å gå til sak mot kommunen, sier ordføreren.
–Ville ikke Levanger kommune vært tjent med at de ansvarlige sjefene la seg på ryggen og ba om unnskyldning – før dette ble en medieføljetong?
–Det vil jeg ikke kommentere, bedyrer Robert Svarva.
Økte med 50.000
–Er dette en sak som rammer Levanger kommunes omdømme?
–La meg si det slik: Det vil alltid være en fordel hvis alle innbyggere og ansatte var såre fornøyd med tingenes tilstand. De som ikke er det, har altså denne muligheten til å gå til søksmål, og den må vi forhold oss til.
I varselet ble det antydet et erstatningskrav på en kvart million kroner, men den prosessfullmektige har i stevningen lagt ned påstand om en oppreisningserstatning på 300.000 kroner. Advokaten hevder at Skogstad ikke på noe punkt har gjort seg skyldig i forhold som krenker Levanger kommunes interesser.
Ved først å fremsette et forhåndsvarsel med til dels grove beskyldninger, og deretter ved å utforme en tilrettevisning, har Levanger kommune gjort seg skyldig i ulovlig gjengjeldelse. Det følger av arbeidsmiljøloven at slike gjengjeldelser er forbud, skriver advokaten.
Brutt taushetsplikt
Han vil også prosedere på at kommunen har fremmet beskyldninger om at Skogstad har vist illojal opptreden – ved å antyde at han skal ha mottatt penger fra private for å videreføre et tiltak som er vedtatt nedlagt (Dagsverket, vår anmerkning).
Dette krenker hans æresfølelse, påstår den prosessfullmektige.
Endelig mener LO-advokaten at kommunen krenket den lovbestemte taushetsplikten ved å la personopplysninger om Skogstad bli tilgjengelig for en stor og uvedkommende personkrets – gjennom at hans imøtegåelse av forhåndsvarselet lå tilgjengelig i helsesjefens møtekalender, som alle ansatte i samkommunen har tilgang til.
Ingen selvkritikk
Den som behandler taushetsbelagte opplysninger har også plikt til å hindre andre i å få slik kunnskap. Dette er skadelig for Skogstads omdømme, og skadeerstatningsloven fastsetter et erstatningsansvar for den som krenker en annens ære eller privatlivets fred, skriver Karl Inge Rotmo.
–Er et krav på 300.000 kroner basert på andre tilsvarende saker?
–Ja, i den grad det finnes saker som er lik denne! Først etter en periode på bortimot to år lyktes det Svein Olav Skogstad å få Levanger kommune til å trekke forhåndsvarselet og tilrettevisningen. I mellomtiden har kommunen oppført seg krenkende. Levanger kommunes handlinger kan i beste fall ansees som uaktsomme, men vel så forstemmende er at kommunens øverste ledelse ikke synes å ha noen erkjennelse av svikt eller feilvurdering.
Oppsiktsvekkende
I grunnlaget for sin påstand har Rotmo gjort det til et poeng at Levanger kommunens taushetsbrudd ikke var tilfeldig, eller en konsekvens av slurv. Han ber retten vurdere både inntektserstatning og oppreisningserstatning på 300.000 kroner.
Skyldkravet er uaktsomhet. Rådmannen har blant annet begrunnet taushetsbruddet med at Levanger kommune praktiserer meroffentlighet, noe som tilsier at ærekrenkelsen er forøvd med forsett. Rådmann Ola Stene forsvarte kommunens fremgangsmåte i lokalavisa med å vise til at det var de ansattes eget ansvar å ikke å gjøre seg kjent med et slikt dokument, samt at man i Levanger kommune praktiserer meroffentlighet! Uttalelsen er mildest talt oppsiktsvekkende. Både i et forvaltningsmessig og et strafferettslig perspektiv er rådmannens kommentar derfor egnet til en viss forbauselse, understreker advokat Karl Inge Rotmo, som viser til at brudd på taushetsplikten kan straffes med fengsel i inntil ett år.
LO-advokatene mener at hovedforhandling kan holdes i løpet av tre dager, og at saksøker trolig vil innkalle åtte vitner. Jorunn Kjerkol, Vegard Granaune og Geir Ottesen er foreslått som meddommere av saksøker.