Aagot Dahlen er på mange måter både Ronglan- og eknesbygg. Det meste av barneårene ble tilbrakt på gården Tuv på Ronglan, men da hun var 17 år gikk ferden tilbake til Ekne hvor foreldrene tok over gården til hennes morfar.

I dag er det hennes bror Tor (55) som driver gården. Far Jomar døde for to år siden, mens mor Kari Johanne (76) er fortsatt sprek kårdame på Nordby. Jo Vegar (50) bor også i bygda, mens søster Stine (52) har slått rot i Hommelvik.

Aagot utdannet seg til sykepleier i Levanger, og jobbet noen år ved sykehuset der før turen gikk sørover.

–Jeg hadde vel bare lyst til å se litt mer av verden enn bare Innherred.

57-åringen endte opp på Romerike. Først på Lørenskog hvor hun fikk jobb på det som den gang het Sentralsykehuset i Akershus, men etter hvert ble det flytting til nabokommunen Rælingen.

I 1992 møtte Aagot en kjekk kar fra Råde i Østfold, og siden den gang har hun og Dagfinn vært et par. Nå bor de bodd i samme rekkehus i Rælingen i snart 25 år.

I løpet av åra som har gått har barna Hanna på 21 og Iver på 19 år komplettert familien.

Det som opptar Aagot for tiden er et bokprosjekt om en del vonde opplevelser i barne- og ungdomsårene.

–Målet er at boka skal komme til jul. I fjor sommer skrev jeg litt om mine opplevelser på Facebook, og fikk etterpå mange tilbakemeldinger fra andre som har hatt lignende opplevelser. Det ga ytterligere inspirasjon til å skrive, og jeg håper den kan hjelpe flere til å søke profesjonell hjelp for det de har opplevd.

For Aagot har lyst til å hjelpe andre. Etter å ha gått i terapi i mange år kombinert med akupunkturbehandling, så ser hun nå lysere på fremtiden.

Hun har en embetseksamen i sykepleievitenskap, og kombinert med ulike jobber innen helsevesenet opp gjennom årene, så skulle hun ha gode forutsetninger for å bli en god støttespiller.

–Det har holdt hardt mange ganger, men jeg har blitt en problemløser etter hvert. Jeg driver og undersøker litt i min egen kommune om aktuelle prosjekter. Det skal bygges et nytt helsehus her også, og der kunne jeg gjerne tenkt med å bidra med min kunnskap. Mye er bra i dag når det gjelder tabubelagte områder, men det er fortsatt masse ugjort.

Hva savner du fra Levanger?

–Å si at jeg savner været blir kanskje litt dumt når jeg hører hvordan det har vært så langt i sommer. Men faktisk så savner jeg skikkelig vind og regn, og det og nærmest få «blåst rent» hodet enkelte ganger.

Hva savner du minst?

–Heimebrenten. Det var stort sett bare det som var tilgjengelig i ungdomsårene. Derfor var det greit å komme i Østlandet hvor vin- og ølkulturen hadde kommet litt lenger enn i Trøndelag.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Levanger?

–Jeg er medlem av ekne.com på Facebook. Jeg er imponert over alt det dem får til på Ekne. Så snakker jeg selvsagt jevnlig med min mor og får gjennom henne høre litt om lokale hendelser også.

Ditt beste minne fra Levanger?

–Somrene med bading på Kaspertangen. Og turene med far og robåten for å trekke garn i Byavatnet er et godt minne. Intet smaker bedre en «røra» derifra.

Hva skal til for at du flytter tilbake?

–Vi var inne på tanken for 20 år siden om å flytte til Trondheim. Nå er livet i ferd med å komme på skinner igjen, så vi blir nok i Rælingen fortsatt. Her er det mange muligheter nå, men kanskje når jeg blir 80 år. Hvem vet?