I 1997 ble jobben som leder for Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag lyst ledig. Jeg søkte, men fikk ikke jobben. Hadde jeg fått den, så hadde jeg sikkert bodd i Levanger i dag, men enebolig, kone og barn.
Frode Selbo humrer i telefonen. Han sitter i bilen og er straks på vei sørover på ferie. Målet er Dolomittene hvor de skal feire 60-års dag til en kompis. Og sykkelen skal være med, for den har vært en trofast følgesvenn for Frode siden han bodde i Hemsedal for 30 år siden.
I ungdommen var det musikken som sto i sentrum for unge Selbo og hans saksofon. De som har levd en stund husker nok både Space og Jens Friedland Band, som fra 1970-tallet var populære band både lokalt og i Trøndelag for øvrig.
Mari får mammaer i god form
Gamle musikkvenner
For et par juler siden hadde faktisk Space reunion på Dampskipsbrygga, og det viste med all tydelighet at karene ikke hadde glemt gamle kunstner.
Nå er Frode Selbo inne sitt 58. år. Han var russ i 1978, og var usikker på hva han skulle finne på videre i livet da han dimmet fra militæret året etter.
–Jeg var ferdig til jul, og den gang hadde sykepleien opptak to ganger i året. Derfor mente min far at jeg burde søke der.
Så selv om han nesten ikke hadde satt sine bein på et sykehus før den tid, så ble altså Frode sykepleiestudent i Levanger fra januar 1980.
Deretter ble det jobb på sykehuset fram til 1988. Men Frode hadde lyst til å komme seg videre i karrieren. Etter lederutdanning ved lærerhøyskolen i Levanger, så ble det jobb som pleie- og omsorgssjef i Hemsedal. Der ble han i tre år før turen gikk nordover.
–Jeg har nok grodd fast på Østlandet
«Lurt» nordover
- Min bror Eirik (63) bodde i Sortland, og mente det var jeg jobb der som burde passe meg bra. Det ble to år i nord før Frode fant ut at han egentlig ville bli trønder igjen. Derfor ble det jobb på Byåsen, først innen pleie og omsorg og siden som trygdesjef.
Fra 2003 ble han ansatt som sjef for Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag, og der har han vært siden.
Frode bor i nærheten av Granåsen, og det passer godt med hans interesse for sykkelen. Den ferdes han på året rundt enten det heter fatbike, terreng- eller racersykkel.
–Men stoppeklokka er jeg ferdig med. Nå synes jeg det er godt bare å komme meg ut. Det er fin avkobling, og gir en helt annen opplevelse enn når man ferdes rundt med bil.
Frode bor alene, så han styrer tida si selv.
–Det har ikke blitt noe «kjerring» og unger. Jeg har flyttet mye rundt, så det er kanskje litt av årsaken, men hvem vet, man vet jo aldri når kjærligheten dukker opp.
Hva savner du fra Levanger?
–Etter at min far Einar døde i 2006, så var jeg mye i Levanger og besøkte min mor Erna. Hun døde i 2013 og da ble turene litt sjeldnere, men jeg vil bestandig ha et nært forhold til Levanger. Jeg savner musikken og det flotte kulturlivet i byen–og sjøen ikke minst. Selv om jeg bor nærme Bymarka i Trondheim, så er det lite som kan måle seg med Langglonken på ski en flott vinterdag.
Hva savner du minst?
–Nei, hva skulle det være. Jeg har bare gode minner både før og nå fra Levanger. Hadde det klaffet sånn så har jeg kanskje bodd der i dag.
Har du noen gode minner?
–Jeg kommer ikke unna musikken og all gleden og kameratskapet med den. Har fortsatt god kontakt med Helge Westerfjell og Hans Nyberg. Jeg håper inderlig at det ikke blir så lenge til vi kan ha en ny mimresamling.
Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Levanger?
–Jeg er så å si daglig inn på nettavisene i Innherred og Trønder-Avisa. I tillegg blir det et og annet nytt via Facebook også.
Hva skal til for at du flytter hjem igjen?
–Jeg trives godt i Trondheim. Det viktigste den gang jeg flyttet var å komme tilbake til Trøndelag. Nå er det heller ikke lange turen til Levanger hvis savnet blir for stort. Det er ikke lenge siden vi var en gjeng som kjørte til Åsen og så syklet vi en lang tur rundt på Innherred. Da får man virkelig oppleve hvor flott det egentlig er i nordfylket.