Børge Sørli Sørholt (9) setter tennene i vaflene som Marte Hoel Stubbe har ordnet med i Molåna på Stiklestad. Børge stikker innom det gamle våningshuset fordi kompis Espen (13) er der. Han er lillebror til Marte, hun som er sommerens kaffe-vert i låna.

Innherred har også fått servert en kopp kaffe. Vårt ærende er å ta pulsen på Stiklestad-sommeren. Vi finner fort ut at det er best å komme seg innendørs, for det ser ut til at vi har valgt den aller verste regnværsdagen denne uka.

–Det blir litt mindre folk på slike dager, men det er jo koselig innomhus, sier kaffevert Marte som er her på andre sommeren. Oppgavene er å ordne med kaffe og noe attåt.

Det helt store rushet av turister er det altså ikke like etter at dørene er åpnet. Klokka er 11 på formiddagen. Espen og Børge er foreløpig eneste besøkende, men det er håp om at det dukker opp folk etter hvert som blant annet Arvesølvet spilles.

Verken Børge eller Espen er med på vandreteateret, men Børges tvillingsøster har en liten rolle. Guttene synes det er ok å henge omkring på Stiklestad en dag, men aller helst vil de henge i tuben etter motorbåten på Trones. Det er noe greier de driver med og som medfører litt fart og spenning. Espen har ellers nettopp vært med på Storsjøcupen. Espen kan legge til at han snart skal på NM i skyting på Oppdal, sammen med far Rune og bestefar Einar. Sistnevnte er visstnok «helt vill» etter å drive med konkurranseskyting.

Arkeolog i skattekammer

Når vi kommer ut på tunet igjen, er det ingen bedring i været. Neste innendørs arena å søke tilflukt i blir Stiklestad kirke. På vei dit passer vi for andre gang i dag billettvakt og formidler Catharina Bøhn Øien. Hun småhutrer seg gjennom formiddags-timene, men bedyrer at det går greit i regnværet. Mens hun venter på at det skal dukke opp gjester bruker hun å strikke litt.

Catharina er en av mange som har sommerjobb på Stiklestad, og det kommer godt med for en som er nyutdannet. Bøhn Øien er nylig kommet tilbake fra Winchester og et treårig arkeologi-studie der. Her på Stiklestad er hun i omgivelser hun trives i, iallfall er det med rette omtalt som et historisk skattekammer.

Passer kirka

Midt i det hele står Stiklestad kirke, den romanske langkirken fra 1180. Bygd etter anvisningene fra erkebiskop Øystein Erlendsson. Inne i forrommet på kirka sitter kirkevert Åse Qvam. Dette er fjerde året hun stiller opp som frivillig.

–Jeg synes det er viktig å stille opp slik at kirka kan være åpen om sommeren, sier Qvam. Hun har bodd 40 år i Verdal, men holder godt på sin bergenske dialekt.

–Det var mannen min, som var tannlege, som fikk meg til Verdal. Han døde for noen år siden. Men jeg bestemte meg for fortsatt å bo her i Verdal. Jeg har gode venner her og barn som bor i Trondheim.

–Hvordan er det med besøket i kirka?

–På enkelte dager er det veldig mange, her om dagen var det rundt hundre fra Frankrike. Det var også et busslass med sveitsere. Så langt i dag har det vært to tyskere og fire fra Nederland. Nederlenderne kom ut fra kirkerommet igjen med hendene for ørene. Det var orgelstemming på gang, så det ble vel litt høyt for dem, smiler Qvam.

Trell tar styring

Tilbake på Stiklastadir-området fortsetter det å pøse ned fra oven. På gode sommerdager skal det yre i liv her, men kun en måse gjør anskrik når vi småsprinter over vått gress. Oppe ved høvdingegården står Runa Karmhus og Andrea Langåssve Hallem og speider etter besøkende. Runa er for anledningen «husfrue» og vert sammen med Viljar Johansen. Andrea har også sommerjobb på Stiklastadir. Hun spiller monologen «Rig-Sturla og den mystiske medaljongen.»

–Det handler om en trell som uten lov tar kappa til høvdingen en dag han er borte i gjestebud. Med kappa rundt seg ber han med seg fremmede gjester inn i gildehallen. Her fristes Rig-Sturla til å ta en medaljong som henger på veggen.

Det er niende året at denne lille teaterforestillingen framføres. Andrea har jobben for første gang i sommer.

Turister fra Asker

Familien Skredderstuen Evensen fra Asker dukker opp i høvdingegården, og snart er de loset tilbake til årene da Olav Haraldsson levde og truet storbøndene med nye lover og regler.

Morfar Ivar Engen kan etter forestillingen i Gildehallen fortelle at han har sett teater før på Stiklestad.

–Det var i 1964. Jeg hadde militærtjeneste på Steinkjersannan, og vi gikk Sagamarsjen. Vi så da også Spelet, og jeg husker kongen og hærmennene kom ridende inn.

Engen synes det er interessant å være tilbake på Stiklestad, og han liker å dra på ferieturer i Norge. Spesielt har han en forkjærlighet for Hurtigruta. Han var nemlig selv med å bygge MS Fosnes, som rørlegger.

–Jeg ble litt kjendis da jeg for noen år siden dro med samme båt. Da de ansatte fikk høre at jeg hadde vært med å bygge MS Fosnes, var det stas.

Verre enn været

Ivar Engen slår opp paraplyen, og familien Skredderstuen Evensen sikter seg inn på neste post i runden «Bli kjent med Stikle-stad», der riktig svar på noen spørsmål kvalifiserer til en premie.

Været er ikke det verste for pensjonisten, der finnes ting i livet som er verre en regnværsdag.

–Jeg har 50 prosent lungekapasitet. Det er asbestskader jeg fikk gjennom jobben.

91149117

tor.ole.ree@innherred.no