Nå bor eks-levangsbyggen Aase Eggesbø (43) og ektemannen i Haugesund. Det har Aase gjort i over 20 år, etter å ha vokst opp på Skjerve Vestre gård på Skogn. For etter at hun var ferdig ved Levanger gymnas i 18-19-årsalderen, dro hun til Namsos for å studere visuell kommunikasjon. Deretter gikk ferden til Oslo.

Men da hun fikk lærlingplass i Haugesund, som typograf hos Nils Sund Trykkeri, forlot hun hovedstaden etter bare et halvt år. Lærlingplassen ble fort til fast jobb, og Aase er typograf hos Nils Sund Trykkeri den dag i dag – selv om yrket i dag egentlig kalles grafiker.

– Her har jeg en trivelig jobb i en trivelig by, så det er nok derfor jeg har blitt værende. Nære havet bor jeg også, noe jeg liker godt. Og så er vintrene milde og fine, sier Aase over telefonen.

Hun bor nå i sentrum med hennes italienske ektemann, Ettore Minari, og sønnen deres, Inge Marino Eggesbø Minari (3).

Hvordan hun endte opp med å bli gift med en italiener og få barn med ham, er litt av en historie. Under en jentetur til Italia i 2008, på den tredje av fjorten dager, lå Aase der på stranden, solbrent og usminket. Da kom plutselig en kjekk badevakt med vaskebrett og høy selvtillit bort til henne. Ettore begynte å prate med henne, og deretter hang de sammen hele ferien.

– Og etter bare noen dager hadde han kjøpt en diamantring til meg. Jeg ringte og fortalte mamma om det, men hun var skeptisk, for hun trodde han var en luring, sier Aase og ler.

Om mamma Liv Skjerve hadde rett i sin mistanke, har Ettore i hvert fall dratt lureriet langt. For kort tid senere sluttet han i jobben sin og flyttet til Haugesund for å bo sammen med Aase. Og i 2016 ble de gift, i samme by som de treftes for første gang, i Terracina.

Innherreds martnasvinner

Forrige uke var Aases lille familie innom Levanger på en kort ferietur hos moren hennes, og da dro de innom martnan. Der besøkte de Innherreds stand, hvor folk kunne delta i vår tradisjonelle martnaskonkurranse: Tippe vekta på en avisbunke. Og i år ble det faktisk Aase som vant! Dermed kan hun vente seg premien, en ny terrassevarmer, i nærmeste framtid.

– Jeg ble veldig lattermild da jeg vant, for det det hadde jeg aldri trodd. Det er ikke ofte en selv vinner, vet du. Så det var ganske fantastisk, og jeg måtte ringe både mor og ektemann da jeg fikk vite det, ler Aase.

For dem som måtte lure på hva avisbunken egentlig veide, var det 10 kilo. Og dét skjønte Aase.

Hva savner du fra Levanger?

– Egentlig ikke så mye, men det å være nære mor mi, det savner jeg. Hun er jo den eneste jeg har igjen der, siden pappa er død. Og så savner jeg hvor rolig og fredelig det er der ute på Skogn, som en slags oase.

Hva savner du ikke?

– Jeg savner ikke det å bo på en liten plass. I byen har man mer rundt seg, og jeg liker nok bedre å bo i by.

Hva er ditt beste minne fra Levanger?

– Det må nok være den fine barndommen jeg hadde på bondelandet.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Levanger?

– Jeg har jo mor mi, da. Vi skyper og ringes stadig. I tillegg oppdaterer jeg meg via nettet, spesielt Innherred.no og Facebook. Før spanderte mamma abonnement i Levanger-Avisa, men nå har vi ingen papiraviser i det hele tatt, så da blir det nettet.

Hva skal til for at du flytter tilbake til Levanger?

– Sånn akkurat nå er det vel ikke noe som kan få meg til å flytte tilbake. Jeg er jo gift med en italiener, og vi drømmer om en pensjonisttilværelse i Italia.