Camilla Grande (40) gikk ut av Levanger videregående skole i 1996. Hun startet på økonomi-studiet ved Trondheim Økonomiske høgskole, fortsatte i Bodø der hus sammen med ei venninne utdannet seg som sivil-økonom. På jakt etter arbeid var Trondheim i tankene, men de fleste ledige jobber var på den tiden i Oslo. Camilla fikk tilbud hos Braathens SAFE. Det ble fem år der hun fikk brynet seg skikkelig som økonomikonsulent og controller. Flyselskapet gikk med røde tall, og det ble flere runder med nedskjæringer og nedbemanninger.

–Det var tøft å begynne der etter utdanningen, men samtidig en fin bedrift å arbeide i. Jeg ble herdet, og det har hjulpet med videre i arbeidslivet.

Til Ringnes

De siste 12 årene har hun arbeidet i finansavdelingen på hovedkontoret til bryggeriselskapet Ringnes på Grünerløkka i Oslo. Her har hun avgifter som spesialfelt. Camilla sørger for at rett antall kroner blir betalt til de ulike avgifter som også denne bransjen må forholde seg til. Og her snakker vi om store beløp som blir av den store produksjonen. Selskapet leverer cirka 372 millioner liter drikkevarer i året til den norske befolkning, fordelt på cirka 141 millioner liter øl, cirka 170 millioner liter brus og omtrent 51 millioner liter vann.

Prøvde ølet

Med bryggeriets sortiment følger også diverse tilstelninger med prøvesmaking. Og det var under en slik omstendighet at Camilla møtte Kurt Erik Restad.

–Under en lansering av juleøl på puben vår traff jeg på en venn av produksjonsdirektøren. Han snakket trøndersk og var fra Melhus, forteller Camilla.

Kurt Erik og Camilla fant noe felles, og for å gjøre historien kort: Kjemien stemte.

I dag er de samboere, og sammen har de fått to gutter. Leon (7) og Noel (4).

–Det var ikke planlagt, men navnene på kan staves speilvendt, ler Camilla.

Familien bor i Lillestrøm. Til å begynne med hadde samboerparet et lite hus på Kampen i Oslo, men de trengte større plass. Drømmen ble oppfylt for fire år siden, og nå de godt etablert i et kjekt hus med hage og garasje. Ikke minst har de godt med plass slik at de kan ta imot besøk fra Trøndelag. Apropos garasjen, da Camilla fylte 40 år i januar var temaet 1970-tallet. Garasjen ble innredet som et autentisk hjem fra disse post-hippi-årene, og det var stor fest med familie og venner.

Hva savner du fra Levanger?

–Det må være fjellet og utsikten, det er litt flatt her. Så lukta av fin og ren luft, turer i fjellet, og multa. Ja, vi bruker å ta en tur til Trøndelag om sommeren. Vi skal oppover nå i august, og da blir det tur til Grønningen. Ellers savner vi selvsagt familien. Men mange venner har flyttet ut, og jeg har to søstre som også bor sørpå. Ei bor i Oslo, og ei i Åsgårdstrand ved Horten. Vi får ofte besøk av dem.

Hva savner du minst?

–Været. Det er nok litt varmere her. Men på den andre side er det mye mygg her i Lillestrøm...

Ditt beste minne fra Levanger?

–Somrene i Finne, der jeg vokste opp. Turene til mormor i Markabygda. Vi plukket rips, dro på blåbærturer og badet i Movatnet. Når jeg tenker tilbake virker det som om det alltid var sol.

–Jeg gikk ellers på Finne skole, med cirka 70 elever. Det var små klasser, med to trinn slått sammen.

Hva skal til for at du bosetter deg i Levanger?

–Vi har det veldig bra på alle vis her vi bor nå. Lillestrøm er en by, men samtidig også landlig. Barna er i barnehage og skole, og har fått masse venner. Den største gutten er med på håndball – og pappa Kurt er med som lagleder. Og så har vi hytte i Trysil som vi elsker å dra til, og det prøver vi å få til en gang i måneden. Men vi vil fortsatt ha sommerferier i Trøndelag da, ettersom vi begge er derfra.