Gården var Jernbanegata 37. Byen skulle bygges opp igjen etter den dramatiske bybrannen i 1897.
Byggmester og tømmermann Michael Eklo drog til Verdal og besøkte Anton Bendix Monrad som eide den store gården på Ekle.
I Verdalsboka heter det at Monrad var en flott mann, som oppførte praktfulle bygninger på gården og innlot seg for øvrig på prosjekter som kostet mange penger. Da han dertil førte et selskapelig hus gikk det etter hvert sterkt tilbake ned den formue han hadde arvet. Han greide ikke å sitte med den store gården på Ekle.
Det var da Michael Eklo kom. Gården var et stort vinkelbygg med innebygget tårn. Dette måtte være et ukjent arkitektonisk bygg på bondebygda i den tiden.
Kjøpte halve huset
Michael Eklo kjøpte halve huset som han rev og kjørte alle materialene til Levanger med hest og vogn vinteren 1897-1898. Gården ble satt opp i Jernbanegata, og fikk nummer 37.
Her flyttet han inn sammen med sin hustru Anna Sofie. Sammen fikk de bare sønner: Adolf Severin, Hilmar Marius, Alfred Magnus, Peder Olaus, Olaf Kristian (min far) og Gustav Edvard.
Familien bodde i andre etasje og etter hvert flyttet sønnene ut, de fleste med ansettelse i NSB. Min far var født i 1896 og reiste som 18 åring til Trondheim for å utdanne seg til bilmekanikker.
Michael Eklo døde i 1935 og etter hvert ble det nye eiere på gården. Den første eieren ble Håkon Moksnes i 1938, men alt i 1939 ble ny eier fru Solveig Moe (født Grøneng).
Huset ble til slutt revet
Ny eier Aksel Andersen kom til i 1968 som igjen solgte gården til Levanger Kommune i 1989.
Men utenom eierne hadde det bodd mange mennesker som leide leiligheter. Nevner her bare en familie, skomaker Johannes Rinnan med en stor barneflokk. Den eldste Henry Rinnan ble landskjent for helt andre ting enn å ha bodd i denne gård.
Levanger kommune hadde kjøpt denne gård og tilstøtende gårder for å bygge et Bo og Aktivitetssenter for eldre og syke i Levanger.
Jeg kom tilfeldighets vis forbi da alle maskiner sto klare for å rive gården.
Jeg snakket med arbeidslederen og spurte om å få se meg om i huset før de rev.
–Helt OK men alt er fjernet, delingsvegger og alt. Det er bare skallet som står igjen.
En skatt på kvisten
Jeg gikk først inn i første etasje. Alt var fjernet, også vindusglass. Ingen ting å se bare yttervegger.
Jeg gikk opp i andre etasje. Også der, helt tomt ingen ting. Så gikk jeg på kvisten. Likedan der. Alt var tomt. Ingen ting og se. Jo, - hva var dette? Midt på gulvet lå noe som lignet et hefte eller en skrivebok.
Jeg tok den opp og leste: H. Christies Skrivebog. Under der sto - Systematisk ordnet i 7 hefter. Skriftens heldning 75 grader? Så sto følgende med hånskrift: Olaf Eklo, Elev af Levanger folkeskole. Begyndt……Ferdig…….. 27/x 1906
Under sto navn på bokforlaget.
På omslaget indre side står: Værn om din egen og andres sundhed, og hvor det ellers nevnes om forskjellige sykdommer.
Først har 2. klassingen skrevet streker i riktig vinkel. Etter hvert bokstaver som: m m m m osv.
Dette var en skjønnskriftbok lik den jeg hadde på folkeskolen.
Denne skjønnskriftboken var men fars. Hvordan kunne dette henge sammen?
Kanskje hadde omkring 50, ja kanskje bortimot hundrede mennesker bodd i denne gården gjennom tiden.
Dette var i 1990. Etter 84 år dukker denne boka opp! Bare denne boka var igjen i denne store gården. Og så var det meg, hans sønn som skulle finne den. Merkelig, - eller?