Ann Margret Johansen (49) har funnet seg godt til rette i Larvik. Med samboeren og deres to sønner trives de i området Østre Halsen, et sted hun beskriver som «midt i smørøyet».

–Det er litt utenom byen, men samtidig er det bare fem minutter til sentrum, hvor jeg jobber. Så vi har egentlig alt vi trenger rundt oss, sier hun.

Likte servicebransjen

Johansen er født og oppvokst i Markabygda i Levanger. Hun fikk sin første jobb da hun gikk på ungdomsskolen, først hos et parfymeri i sentrum, deretter hos en fiskebutikk.

Salg- og serviceyrket var noe hun trivdes godt med- og hadde en lidenskap for, og derfor ble det ikke mer skolegang etter det.

–Men jeg har klart meg veldig bra likevel jeg, sier hun.

At Johansen endte opp i Larvik var egentlig en ren tilfeldighet.

–Broren og svigerinna mi bodde der, og da jeg dro for å besøke dem som 19-åring, synes jeg det var en utrolig fin plass. Jeg frydet meg fra første dag og bestemte meg like gjerne for å flytte dit, sier hun.

Startet bakeri

I Larvik fikk hun seg jobb på et lite bakeri, hvor hun også møtte sin nåværende samboer.

–Vi bestemte oss for å starte et eget bakeri sammen. I denne tiden begynte vi på jobb klokken fire om morgenen og kunne ofte jobbe til klokken ti på kvelden, så det var tøffe år. Siden da har det bare vokst seg større og større, og nå har vi kafé på et kjøpesenter i Larvik, forteller Johansen.

Samboeren jobber fortsatt i bakeriet, men Johansen valgte for ti år siden å begynne hos Cubus.

–Det er kjempetrivelig. Det e full fart og nok å gjøre. Jeg treffer mye folk og jeg får jobbe med salg og service. I tillegg er jeg veldig glad i klær da, sier hun.

Savner familien

Har du holdt på dialekten?

–Dialekten er avslipt, dessverre. Det er litt kjedelig, men når jeg er i Trøndelag kommer den litt tilbake.

Hva savner du fra Levanger?

–Familien min. Det er de som blir prioritert først når jeg er hjemme. Ellers er Levanger en koselig liten by, men det blir litt for stille og rolig for meg. Det er bra turområder og fint i fjellet, men nå er jeg så vant til alt som skjer her i Larvik.

Hva savner du minst?

–Klimaet. Vi har mer stabilt vær her i Larvik og når det først er varmt så varer det ei stund.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Levanger?

–Vi i familien har en egen side på Facebook, hvor vi deler bilder med hverandre og skriver hva vi holder på med. Det er veldig greit, for da får vi fulgt med på hva ungene gjør, uten at det blir delt med alle på Facebook. I tillegg blir det jo ofte telefoner hjem til familien, sier hun.

Ditt beste minne fra Levanger?

–Jeg husker godt alle sprellene gjengen vår i Markabygda fant på. Vi dro ofte på epleslang hos naboene våre. Etter hvert var det noen som hang opp strømtråder i trærne, og da ble vi mildt sagt tatt på fersken. Jeg husker også at vi brukte å gå fra Skogn og hjem til Markabygda når vi var på fest. Vi hadde jo ikke råd til taxi, og hadde ikke telefon, så vi kom ofte hjem i sekstiden om morgenen. Mora mi ble veldig bekymret da.

Hva skal til for at du bosetter deg i Levanger?

–At det kommer en oljesjeik som har et svært palass der. Da kommer jeg flyttende! fleiper Johnsen, og legger til:

–Jeg drømmer kanskje om et lite sommersted der etter hvert, det hadde vært veldig godt. Men på stående fot blir det ikke permanent flytting til Levanger nå. Jeg føler vel meg mer hjemme i Larvik, selv om det er veldig trivelig i Trøndelag også.