Hva om parkeringsarealet ikke blir utvidet, men utnyttet bedre? Vi i Levanger Vel stiller med blomster.

Hvem tar utfordringen?

Tilgang til offentlige friområder skaper liv, trivsel og bolyst! Grøntarealer som planeres og asfalteres får man sjelden tilbake. Politikernes beslutning om å omregulere et friområde på nordsia av byen til fordel for parkeringsplasser og garasjeanlegg er svært uheldig – både på kort og lang sikt. Forvirrende er det også, all den tid de samme politikerne fronter «Reis smart Levanger»  - et tiltak ment for å begrense biltrafikken i sentrum med aktive, og kollektivtransport. Er tilrettelegging for enda flere parkeringsplasser i sentrum et egnet virkemiddel for å oppnå dette?

Det argumenteres fra kommunens side med at friområdet ikke er et samlingspunkt i dag. Det stemmer nok, men vi må ta ansvar for å se fram i tid. Det handler jo ikke om hva det er, men hva det kan bli. All erfaring tyder på at man får den aktiviteten man tilrettelegger for. Det er ikke mange år siden man fremmet forslag om å fylle opp det som i dag er Stadionparken, med boligblokker. Takk og lov for at det ikke ble flertall for den avgjørelsen.

Det er bra at det gjøres noe med de gamle garasjene, men hvordan henger det sammen at den beste løsningen er å utvide til 55 parkeringsplasser og 26 garasjer på det som i dag er et grønt friområde? Det virker som om det har gått prestisje i å få gjennomført garasjeprosjektet. Helt siden NRKs kamera filmet garasjerekka under besøket til Sommertoget, og det ble kommentert «hvor stygt et syn» dette var, har kampen pågått. Det blir ikke noe flottere syn, med et nytt sammenhengende parkeringsanlegg der hvor det i dag er grøntareal med stort potensial for alle de som bor i og besøker Trehusbyen! Politikere, dere er i ferd med å asfaltere det eneste grønne friområdet vi har igjen i denne delen av sentrum. Hvorfor forankre bolyst og folkehelse i en kommuneplan, når man ikke følger opp i reguleringsarbeidet?

Det kan virke som om politikerne ser på Levanger sentrum som et eneste stort offentlig servicekontor, hvor det må ryddes plass for parkering. Det området som berøres av reguleringsvedtaket, «Nerbyen» og det som på folkemunne kalles «Jeriko», er imidlertid utpregede boligstrøk. Hvis det skal være attraktivt å bosette seg i, oppholde seg i og drive næring i trehusbyen, så trengs det en klar kobling mellom grå og grønne soner. Grønne soner i et bysentrum har flere folkehelsefordeler. De bidrar til rekreasjon, legger til rette for å gå eller sykle til og fra skole og jobb, lek og sosial kontakt. Barns oppvekstsvilkår er avhengig av nærområdet, det er det vel bred enighet om. Det ville ha vært lite mening i å regulere inn parkering i et grønt friområde i boligstrøk som Bruborg eller i Kjønstadmarka. Like lite mening gir det å gjøre tilsvarende i et boligstrøk i Levanger sentrum, hvor mange barn og unge bor i leiligheter som ikke har tilgang på eget uteområde.

Relasjoner skapes når vi opplever noe sammen med andre. Skal vi styrke livet i Levanger sentrum trenger vi områder hvor mennesker kan møtes. Hvor relasjoner kan bygges. Hvor vi kan snakke sammen om det vi opplever. Det er menneskene som kommer på besøk, de som jobber- og de som bor her som skaper bolyst.

Det er ikke for sent – heldigvis er det noen som har utfordret vedtakets lovmessighet gjennom en forvaltningsmessig klage. Kommuneadministrasjonen har imidlertid gått ut i lokalavisa og forskuttert at klagen ikke vil tas til følge. Dermed ser det ut til å bli opp til Fylkesmannen å ta endelig stilling til lovmessigheten.

Vi øyner fortsatt mulighet for et mer levende sentrum, ikke bare i dag, men mange år fremover.

Hva om parkeringsarealet ikke blir utvidet, men utnyttet bedre? Friområdet består og utbedres med lekeapparater, benker og bord, griller og kanskje til og med en basketballkurv. Vi i Levanger Vel stiller med blomster.

Politikerne har fortsatt mulighet til å reversere vedtaket. Hvem av dem har mot nok til å ta i et tak for trivsel i Trehusbyen, også for kommende generasjoner?

Levanger Vel

Thomas Selseth