Levangergutten som gjorde hele verden til sin arena

Et Rotary-stipend på 18.000 kroner la grunnlaget for et eventyrlig liv med innsats for fred og rettferdighet i mange av verdens land.

Øystein Tveter og Desmond Tutu, kirkeleder og vinner av Nobels fredspris. Foto: Privat.

Nyheter

Øystein Tveter vil bli husket av mange i Levanger som sønn av sokneprest Martin Tveter. Familen kom til Levanger i 1954, og den lange slåpen Øystein ble snart en habil fotballspiller på Sverres B-lag.

Men før det hadde han bodd et år hos en familie i USA, som AFS-stipendiat. Det var et opphold som gjorde inntrykk, først og fremst på grunn av Rosa, familiens svarte hushjelp. «Sorgen, ydmykelsene og smerten i stemmen hennes skulle bli bestemmende for hans videre livsløp», som det heter i den nyutkomne biografien I kamp med kjemper, som er skrevet av Mari Jonassen (Portal forlag, Kristiansand, 2017.)

Dro til pakistan

Faren døde i 1959, og etterfølgeren i presteembetet i Levanger var en ivrig rotarianer. Han oppfordret Øystein til å søke rotarystipend. Mot slutten av jusstudiet gjorde han det, via den lokale avdelingen i Levanger. I 1962 fikk han stipendet, som den eneste i Norge det året. Det var på 18.000 kr. – som svarer til om lag 200.000 i dag.

Så gjorde Øystein noe rart. I stedet for å satse på et karrierefremmende opphold i et vestlig, høyt utviklet land, valgte han å bruke stipendet i... Pakistan. Men allerede her begynte han å knytte kontakter med mennesker fra såvel Afrika som Asia.

Jobber som dommerfullmektig og rådmannssekretær ble bare korte avvik fra det som skulle bli kursen for hans liv. Den gjaldt kampen for en bedre og mer rettferdig verden. Intet mindre.

Radikale holdninger

Det begynte for alvor med arbeid for flyktninger i Tanzania og Zambia på slutten av 1960-tallet og inn på 70-tallet. Dette var jo også tiden for radikalisering av store menneskegrupper – i Vesten, men ikke minst i tidligere koloniland. Denne radikaliseringen var for Øysteins vedkommende hovedsakelig et resultat av opplevelser av at vestlige land og ressurssterke næringslivsinteresser motarbeidet frigjøring og rettferdighet.

De radikale holdningene – som så å si tvang seg fram – var noe Øystein fikk mye kritikk for, ikke minst fra konservativt kirkelig hold. Han ble hyppig utsatt for de samme teknikkene som fremdeles er i flittig bruk: «beskyldninger» om å være marxist eller kommunist. Det var prisen for å innse at det var nødvendig å støtte frigjøringsgrupper for å oppnå noe – selv om de hadde kontakt med land som Sovjet og Cuba.

Kritiserte kirken

Øystein, som hele tiden har hatt den kristne troen som et vesentlig element i tilværet og i arbeidet, har ofte kritisert kirkens unnfallenhet i spørsmål om nød og urettferdighet. Det har vært et stort problem, mente han, at vestlige misjonærer tilpasset seg hvite, rasistiske mindretallsstyrer, og altfor ofte kom i motsetningsforhold til de politiske bevegelsene som kjempet for økt rettferdighet.

Han engasjerte seg sterkt i arbeidet mot apartheid i Sør-Afrika, ikke minst etter at han i 1978 begynte som Norads stedlige representant i Botswana. Men som diplomat i Botswana måtte Øystein legge visse bånd på seg. Etter nok et jobbskifte, denne gangen til en organisasjon som delte hans syn på rettferdighet, likeverd og fordeling: Kirkens Nødhjelp, kunne han gå løs på den amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger som mante til «tålmodighet og oppofrelse» i spørsmålet om apartheid. Dette oppfattet Øystein som et forsøk på å vinne tid for å sikre vestlige stormakters og den hvite befolkningens interesser i Sør-Afrika – sannsynligvis ikke uten grunn.

Boikottet apartheid

Øystein var en av dem som tidlig gikk inn for boikott av det sørafrikanske apartheidregimet, og reiste rundt og holdt foredrag der han karakteriserte norsk oljetransport til Sør-Afrika som umoralsk. Det var sterkt i en tid da norske politikere og næringslivsledere – ikke minst skipsrederne – gikk på gummisåler i forholdet til apartheid.

Det vil føre altfor langt å komme inn på alle de ulike oppgavene han har arbeidet med i forskjellige organisasjoner, men alle har de hatt en fellesnevner: arbeid for fred, frigjøring og rettferdighet. Og det sier litt om dimensjonene når han blir invitert til den tidligere zambiske president Kaundas 87årsdag og fredsprisvinner Desmond Tutus eget gullbryllup, for bare å nevne noe.

Kommer til Levanger

Og nå kommer rotarystipendiaten til Levanger og Rotary igjen. Tirsdag 19. i denne måneden er han tilbake hos Rotary i Levanger. Det blir trolig et varmt gjensyn med en Rotaryavdeling som bidro til å åpne dørene til verden for ham.

Biografien «I kamp med kjemper» Øystein Tveter – en biografi – er skrevet av Mari Jonassen. Foto: Privat.

Biografien «I kamp med kjemper» Øystein Tveter – en biografi – er skrevet av Mari Jonassen. Hun har gjort en kjempejobb med å skaffe fram materiale som ikke bare forteller grundig om Øysteins liv og virke etter at han forlot Levanger, men som også gir et innsideblikk på norsk bistandshistorie, som ikke alltid har vært rosverdig. Boka handler dessuten om maktstrukturer i verdensøkonomien og i internasjonale organer som Verdensbanken, FN, og Det internasjonale pengefondet. Et bredt perspektiv, svært informativt, og i en lett språkdrakt.