Norge henger etter i svømmeferdigheter. I dag er bare halvparten av fjerdeklassingene sikre svømmere. På Island er det hele 96 prosent av tiåringene som er gode svømmere, mens vårt naboland Sverige ikke følger langt etter med sine 92 prosent.

Det vil myndighetene gjøre noe med.

Ett av tiltakene er å øke kunnskapen og bevisstheten hos lærerne. Tidligere sa læreplanen at barna skulle være «trygge i vann og svømmedyktig», men nå har departementet satt seg klare mål for svømmeopplæring på hvert trinn.

På Røstad

Mandag var 50 lærere samlet på Nord universitet på Røstad. Gruppene var delt i to. Først hadde man en økt inne i svømmebassenget, før man skulle kaste seg ut i Trondheimsfjorden i neste sesjon.

Da Innherred ankom var det fortsatt stor aktivitet i vannet, mens andre synes det var godt å varme seg på en kaffekopp. Selv om man har våtdrakt, så kan nok en dukkert i høstkald sjø være hustrig nok i seg sjøl.

Knut Barli bor i Verdal, men er lærer ved Sakshaug skole i Inderøy. Magne Storsve har tilsvarende jobb ved Nesheim skole. De syntes begge det var nyttig å få en oppdatering på kunnskapen innen svømmeopplæringen.

Annerledes i sjøen

De fikk også en tankevekker med den store forskjellen det er å bade i sjø med våtdrakt, kontra badebukse og varmt klima i svømmebassenget.

–Ja, det merker vi godt. Selv om vi har drakt så blir det kjøligere, og så blir alt mye tyngre, sier Storsve litt småhutrende på land etter å ha tatt en ny tur ut i sjøen til ære for fotografen.

Men hvordan står det til med svømmeopplæringen blant skolebarna på Innherred?

–Det er store forskjeller, og varierer nok mye etter hvor flinke foreldrene er, sier Knut Barli.

Inntrykket de sitter igjen med er at jentene jevnt over er flinkere svømmere enn guttene.

–Mange gutter spiller fotball året rundt. Dermed blir det ikke mange besøk i svømmehallen utover det som skolen tilbyr, og det kan bli litt snaut, antyder Storsve.

Bruker Trønderhallen

Han forteller at elevene på Nesheim er 14 ganger i svømmeanlegget i Trønderhallen i løpet av et skoleår.

I Verdal og Levanger så er man så heldig at de får hjelp av en fast svømmetrener som er ansatt i svømmehallen. Det gjør det lettere å gi en mer effektiv undervisning når lærerne kan stille opp som assistenter.

Men de er enig i at svømmeopplæringen får tildelt altfor for få timer slik det er i dag.

En ting er å lære å svømme i varmt vann innendørs, men å vite hvordan man skal opptre hvis det går galt ute på sjøen er noe helt annet.

–Selvsagt skulle vi vært ute ved sjøen med elevene slik at de også kunne fått føling med hvordan det er å være under vann når temperaturen er bare 12 grader, men det er et stort ansvar og det krever også at vi har tilgang til utstyr som dette, sier Storsve og peker på våtdrakten han har på seg.

Foreldrene må bidra

Derfor oppfordrer læreren på Nesheim skole at foreldrene gjerne må ta med ungene på svømmekurs hvis de selv føler de mangler kompetanse. Uansett om det er varmt eller kaldt i vannet, så takler du uforutsette situasjoner bedre hvis svømmeferdighetene er gode.

Førstelektor Egil Gjølme fra NTNU var kursleder for gjengen som hadde uteundervisning.

Han mener skolen har et ansvar:

–Det er viktig at norske skoler og kommuner tar innover seg at det er de som er ansvarlig for at barna lærer seg å svømme. Kompetansen blant lærerne må opp.

Gjølme skjønner utfordringen ved å ta med mange barn samtidig ut til sjøen, men med en viss kreativitet og samarbeid så bør det være mulig.

–I fjor druknet 115 personer i Norge. Hvordan skal du komme deg opp i en båt? Hvordan føles det å ramle uti vannet med klær på?

Det er mange situasjoner barna burde fått prøvd seg på. Likevel er Gjølme mest opptatt av at vi må lære barn å bli trygg i vannet, så får vi ta de andre utfordringene etter hvert.

–Vi kan i hvert fall ikke være fornøyd med å ligge så langt bak våre naboland i svømmeferdigheter. Det burde det ikke være noen grunn til, avslutter førstelektoren ved NTNU.