Nå er det høysesong for universitetslektoren som fyller frysere med all markens grøde.
Det aller beste er som kjent gratis, det kan i alle fall Astrid Sandvik Hammer underskrive på. Hun høster nesten alt hva den innholdsrike naturen har på lager, og på denne tiden av året er hun daglig på jakt etter sopp og bær. Den lidenskapelige plukkeren nøyer seg ikke med å hente godbiter fra skogen - hun elsker også blomster og planter og hagen hjemme i Staupslia er en sann fryd for øyet. Kvinnen med de irrgrønne fingrene, er oppvokst med å hente fra naturen:
Nesten daglig
–Jeg var ikke mer enn fem år gammel da jeg begynte å plukke multer og leverte til Røra fabrikker. Og jeg var heller ikke gamle jenta da jeg tok Frosta-bussen fra Åsen, og for til Trondheim for å selge liljekonvall tidlig om sommeren, forteller Astrid Sandvik Hammer om hvordan superinteressen ble tent.
Da lokalavisa var på besøk, kom hun fra en kjapp ettermiddagstur med soppkurvene. Resultatet var nærmere 20 kilo med praktfull kantarell - eller det mange kaller skogens gull. Astrid har sine sopp- og bærplasser i Åsen, Verdal, Skogn, Mosvik og også på den andre siden av kjølen. Men favorittstedene er og forblir hemmelig...
–I disse tider er jeg ute nesten hver dag, og nå handler det mye om sopp. Vår familie er naturligvis ikke i nærheten av å kunne spise opp alt vi plukker, men det er ikke noe problem å få avsetning på verken sopp, multer eller blåbær. Jeg har mange faste kunder, og det selger seg egentlig selv, forteller Astrid Sandvik Hammer, som har en ekstra forkjærlighet for en 93-årig stamkunde.
Traff elgen
Den eldre kvinnen tar kontakt hver eneste høst for å sikre seg multer - som blir spart til selveste julekvelden. Kvinnen ber alltid om 1,5 kilo med bær til multekremen.
–Jeg leverer til henne med stor glede hvert år. Hun er en veldig takknemlig kunde, ber om å få bærene fordelt i små beger - og jeg er visst med i hennes kveldsbønn, smiler Astrid Sandvik Hammer.
–Møter du aldri skogens konge?
–Jo da, det hender. En gang fikk jeg ei brunstig elgku komme farende rett mot meg i Åsen, og nå har jeg blitt redd for elgen. Og jeg går aldri alene i høgfjellet.
Steinsopp en favoritt
Multer vil alle ha, men det er også stadig flere som får sans for sopp i ulike varianter. Det bekrefter soppekspert Gunnar Jermstad i Skogn:
–Det har blitt veldig populært å gå på sopptur, det merkes for nå er det vanskeligere og vanskeligere å finne steder med mye urørt sopp, sier Jermstad.
Han arrangerer jevnlig kurs og soppkontroller, og merker en økende interesse. Fortsatt er det flere kvinner enn menn som drar og plukker sopp - men dette kan være i stand til å endre seg:
–Godt voksne kvinner er nok fortsatt i flertall, men før var det nesten bare damer som plukket, sier Gunnar Jermstad, som har steinsopp som sin favoritt.
Men de fleste soppentusiaster går altså etter skogens gull - kantarellen. Den er ikke til å ta feil av, og selv nybegynnere er trygge på hva de plukker når kantarellen blir jaktet på.
I samspill
–Soppturer er å anbefale - både for den fysiske og ikke minst den mentale helsa. Det er relativt enkelt å lære seg sju-åtte sorter, sier Jermstad som ikke vil overdrive risikoen for at man plukker giftig sopp.
Mattips.no beskriver tips om hvordan du kan finne kantarellen - den desidert mest populære matsoppen i Norge. Her til lands finnes det ingen giftige sopper som ligner på den. For å finne den, må du ut i skogen, for kantarellen lever nemlig i et samspill med røttene til bar- og løvskog. Dette er hovedgrunnen til at kantarell er en såpass kostbare vare å kjøpe i dagligvareforretninger. På grunn av samspillet med skog er den vanskelig å dyrke kommersielt på samme vis som for eksempel sjampinjong.
Hvilken type skog gir så størst sjanse for fangst? Gode steder å lete er i gammel næringsfattig gran- og bjørkeskog (gjerne blandingsskog med disse treslagene). Men, ingen regel uten unntak. Har du flaks, kan du slumpe over store grupper med kantarell i ung granskog.
Opptrer gruppevis
Det er liten vits i å oppsøke solvendte skråninger. Husk at sopp trenger fuktighet, og mosekledd grunn er bra steder. Den trives godt på kanten av opptråkkende stier og grusveier - og du kan snuble over store mengder også ved markaveier.
Når du først har funnet en kantarell – finnes det som regel flere i nærheten. På mange måter kan det å finne den aller første kantarellen by på den største utfordringen.