– Dyrking av solsikker er mer som en hobby. Det er jeg og kona mi, Bjørg Skille (70), som driver med dette. Dette er heimgården min, og vi flyttet hit fra Stjørdal i januar 1997. Vi tok da over drifta etter min bror. Og etter et par år fikk vi idèen om å prøve oss på solsikker. Det hele startet litt i det små i år 2000, forteller Lars Reitan (snart 69) og legger til at de plukker blomstene selv og plasserer de i en bod ved vegen for salg.

Det hele er basert på selvbetjeningsprinsippet, og folk betaler ved å legge pengene i en stålkasse på veggen. Opplegget med solsikker ble en suksess, og i ettertid har produksjonen bare økt.

– I fjor ble alt mye enklere da vi begynte med Vipps. Nå kan folk velge mellom å betale cash kontant, eller de kan vippse pengene. Samtidig ber vi om at kundene skriver navnet sitt i ei bok som ligger ved siden av solsikkene. Dette må være med i jordbruksregnskapet. Solsikker er en blomst som folk blir glad av, poengterer Reitan. Kona Bjørg nikker og er helt enig.

Eksotisk vekst

Bakgrunnen for oppstarten med solsikker har litt sammenheng med det som foregår på Stiklestad i slutten av juli. Olsok er nøkkelordet.

– Vi har nå vært leverandør til Olsok i en årrekke. De bruker solsikkene i buketter til aktørene og til ulike dekorasjoner rundt omkring ved kulturhuset, på museet og i amfiet. Det er også en god del som bruker solsikker til pynting ved festlige anledninger, som for eksempel bryllup og bursdager. Det er jo egentlig en litt eksotisk vekst her på berget, sier Reitan,

I mange land i Europa og i USA produseres det store mengder med solsikkefrø. Dette gjelder også en del land i andre verdensdeler.

– Planten er egentlig ganske artig. Du kan faktisk spise alt på den, men det er frøene som er det viktigste til matproduksjon. Det er en verdifull vekst, og det finnes et utall av sorter og varianter. Flere egner seg spesielt godt til snittblomster. Og de vi dyrker her på gården er sterile, så det blir ikke noe frø, sier 69-åringen. De kjøper frø utenfra før såingen starter i april. Noe blir sådd direkte, mens en del får en forkultur i et lite drivhus.

– Vi peiler oss inn på Olsok.

Mange varianter

Reitan har ikke tall på hvor mange varianter det finnes av solsikker. I tillegg til mange forskjellige fargenyanser, finnes det både lange og korte. Og noen med små blomster, og noen med store blomster. Noen er knallgule, og noen er helt svarte i midten. En del finnes også med grønt sentrum, og noen er litt rød-aktige.

– Hvilken sort er mest populær?

– Det går mest av de med svart bunn. De står seg også veldig godt. Ellers har vi flere sorter som er veldig fine ut over høsten. Så det blir nok blomster å få tak i her på gården helt fram til frosten kommer. Kulde tåler de ikke, understreker Reitan.

– Hvem er kundene?

– Det er alle slags folk som kommer innom og kjøper solsikker. Det er mange damer, og det er trivelig. Selvbetjeningssystemet fungerer veldig bra. Vi er ikke så aktive når det gjelder markedsføring. Vi annonserer litt i avisa Innherred og i Trønder-Avisa. De fleste her i Verdal og omegn kjenner godt til dette tilbudet nå.

– Kjenner du til om det er andre gårdbrukere som dyrker solsikker i så stor skala?

– Jeg vet om en på Stange.

Forsker på korn

Gården Holthe har et samlet dyrket areal på 170 mål, og kun to av disse brukes til solsikker. Resten er bygg og havre. 98 mål brukes til byggsortene ”Brage” (6-rads) og ”Fairytale” (2-rads), mens 70 mål er tilsådd med havresorten ”Haga”.

– Jeg har prøvd styggmange kornsorter opp gjennom årene, humrer Reitan og legger til at han i dag har en 40 prosent stilling i Graminor AS på Hamar. Der er han med på et prosjekt med stort fokus på matsikkerhet.

Det hører med til historien at bonden på Holte i store deler av sitt yrkesaktive liv har jobbet med utvikling av kornsorter og forskning på korn. I flere år var han tilsatt på Kvithammer forsøksgård, og siden år 2000 har han jobbet for Norsk Kornforedling AS som forskningssjef. ( Denne bedriften har nå endret navn til Graminor AS).

– Jeg fyller snart 69, og jeg regner med at jeg blir pensjonist når prosjektet med matsikkerhet er avsluttet ved årsskiftet.

– Hvem skal overta gården?

– Det ser ut som om det blir den yngste datteren, Heidi Skille Reitan. Hun har for tiden adresse på Elverum.