I alle fall hvis vi skal tro tallene fra Statistisk sentralbyrå, som viser at antallet kvinnelige jegere i Norge har økt med 21 prosent de siste fem årene, mens antallet mannlige kun har økt med seks.

Trives i fjellet

Denne tendensen merkes også godt i Verdal, da halvparten av deltakerne på vårens jegerprøvekurs i Tromsdalen var kvinner. Blant disse finner vi Inger Anne Skrove Helgås (32), Henny Ulveseth (32) og Line Flyum Nessemo (29), som nå er nybakte jegere.

–Jeg liker å gå i fjellet og være ute i skogen, dessuten jakter kjæresten min og faren hans, så da tenkte jeg at det var noe vi kunne gjøre sammen. Men karen min tror ikke jeg klarer å være stille nok da, så han har sagt at jeg ikke får være med på elgjakta, sier Line og ler, men påpeker at det å sitte stille i fem timer uten å si noe faktisk kan bli vanskelig.

Jentegjengen trives godt i naturen og det å kunne jakte gir dem bare en ekstra grunn til å tilbringe mer tid utendørs.

Jentene legger ikke skjul på at kurset var intensivt, med åtte dager teori og en skytedag. Samtidig var det morsomt og lærerikt.

–Jeg hadde vel aldri skutt med våpen før i det hele tatt, så det var jo veldig spennende i seg selv, sier Line.

Vil prøve elgjakt

Inger Anne jobber som kokk og så på jegerprøven som en mulighet til å lære mer om dyr og hvor vi får maten vår fra, helt fra bunnen av.

–Det synes jeg er veldig interessant, sier hun, og påpeker at det å servere kjøtt man har skutt selv blir stas. Hvis man klarer å treffe da.

Ragnhild Leinum (25) og Renate Stangvik (25) tok prøven for henholdsvis tre og to år siden. De har nå fått deltatt på flere typer jakt.

–Jeg har bestandig interessert meg for det egentlig. Det er spennende, og dessuten liker jeg å være mye ute, forteller Ragnhild.

Hun har også anskaffet seg en jaktkompis. Hunden Hera, en blanding av beagle og border terrier, som er mest preget, eller brukt, på rådyrjakt.

–Så langt er det det, og rev- og harejakt jeg har deltatt på. Jeg har ikke felt så mange dyr enda, dessverre, men jeg satser på at det blir mer etter hvert, sier verdalingen, som påpeker at dersom sjansen byr seg, har hun også lyst til å prøve elgjakt.

–Sykt herlig

For Renate sin del var det samboerens interesse som gjorde at hun hadde lyst til å prøve seg som jeger.

–Dessuten får man vært mye ute i naturen og kan skaffe seg ordentlig mat, ikke bare kjøtt fra dyr som er foret opp kun for salg, sier hun.

25-åringen har fått testet flere former for jakt, både rype-, gås-, and-, fugl- og rådyr. På sikt regner hun også med at hun kommer til å delta på elgjakt.

–Når det er rypejakt er det sykt herlig å gå i fjellet, og bare det blir en stor del av opplevelsen. Mens når man er på gåsejakt er det lett å få adrenalin, for da hører man når gåsa nærmer seg, og da må man ligge klar. Jeg kan også se for meg at man får veldig adrenalin av å sitte på post og se et dyr nærme seg, sier hun, og legger til at gevinsten ikke har blitt så stor hos henne enda heller, men at hun i alle fall har fått med seg noen gjess og ei due hjem.

–Dyr hobby

De ferskeste jegerne, Henny, Line og Inger Anne, ser frem til å ta på seg jaktklærne og bli en del av miljøet. I starten vil de prøve seg på fuglejakt, men deretter står storvilt på planen.

–Men først må vi begynne å spare penger til å kjøpe rifle, for det er kostbart, sier Line.

Hunden Hera, en blanding av beagle og border terrier, har blitt fast jaktkompis for Ragnhild Leinum.

–Det er en dyr hobby ja, kommenterer Renate, som selv står med ei hagle til 10.000 kroner i hendene.

Det er ikke tvil om at mye av grunnen til at jentene har valgt seg hobbyen, er dette jaget etter spenning. Dessuten gleder de seg til å være med på hele prosessen, fra å felle et dyr, gjøre det opp og deretter servere det som mat.

–Jeg har en bror som jakter, så han kommer iblant innom med dyr som skal gjøres opp. Jeg får prøvd meg litt der, men absolutt ikke nok, sier kokken Inger Anne.

Blir det ikke fælt å skyte dyrene?

Alle jentene rister på hodet, før Renate kommenterer:

–Eller jo, hvis jeg skadeskyter dyret og må ta livet av det med kniv for eksempel, det gruer jeg meg til. Men ikke å skyte det med gevær, det blir noe annet, sier hun.

–Det er jo veldig fine dyr, men det er også mat, legger Henny til.

–Engasjert kvinneutvalg

I Nord-Trøndelag var det registrert 4495 kvinnelige jegere forrige jaktår, mot 21 235 mannlige. I samme periode tok 653 personer jegerprøven, og hele 225 av disse var kvinner.

Anbjørn Austmo, som er instruktør for jegerprøven i Verdal JFF, har nettopp gjort seg ferdig med det siste kurset for i år i Tromsdalen. Der var cirka åtte av 25 deltakere kvinner.

–Vi har et veldig engasjert kvinneutvalg her, og det tror jeg har smitteeffekt. Da jeg startet som instruktør i 1988 var det kun noen få som tok kurset, men nå er det nesten halvt om halvt med kvinner og menn. Vi merker godt at damene vil ut i skog og fjell og jakte sammen med andre, sier han.

Like god som mannfolkene

Selv om det fortsatt er mannfolkene som dominerer andelen jegere, føler ikke jentene at dette påvirker miljøet i negativ grad.

–Man føler seg veldig velkommen. Det er flere som gjerne viser hvordan man skal skyte og gir tips og triks til oss nybegynnere, sier Inger Anne.

Hvorfor bør jenter bli jegere?

–For å videreføre tradisjoner og lære hvor maten vår kommer fra, sier Inger Anne.

–For å vise at vi ikke er noe dårligere enn mannfolkene, konstaterer Ragnhild.

926 82 309

kristin.heggdal@innherred.no