– Ja, hvor mange forgassere har egentlig en Volvo Sonett?
Vi kan ikke dy oss der vi sitter sammen med to veteraner i tannlegebransjen. Wesensteen sitt moronummer hvor Rolv Wesenlund lar boret gå inntil han får det svaret han vil ha fra pasient Harald Heide-Steen junior.
–Det sier vel litt hvor makta sitter. Med boret i hånd så kunne vi vel få de fleste svar vi ønsker oss.
Kjell Arne Reitan humrer ved tanken på den legendariske sketsjen fra 1970-tallet
Nå må vel han bare avkreftet at det er slik virkeligheten er, men både han og Einar Bjørnaas kan bekrefte at det er nok ganske ulikt hvordan vi reagerer når vi kommer til tannlegestolen.
–Det trenger ikke være de største karene som de er de tøffeste nei. På mange måter gjelder det å gi seg litt over, gape høyest og slappe av, da blir som regel resultatet best, sier Einar.
Besvimte i stolen
Men begge har også hatt pasienter i den motsatte ende av skalaen. Noen har rett og slett også besvimt i tannlegestolen.
–Det har hendt at jeg har funnet det tryggest i ringe etter ambulanse, sier den nylig pensjonerte tannlegen fra Nesset.
14. august hadde nemlig Einar Bjørnaas sin siste arbeidsdag. Da overlot han praksisen til yngre krefter.
Den opprinnelige skogningen har passert 65 år.
Kjell Arne Reitan er ett år eldre. Han har bestemt seg for å holde på litt til, men har nå trappet slik at han har fri torsdag og fredag.
–Nå kan jeg se fram til langhelg onsdag ettermiddag. Jeg synes fortsatt det er morsomt å holde på, og med leilighet trenger jeg heller ikke bruke tid på gressklipping og snømåking – slik som Einar.
Vi sitter nemlig i Kjell Arne Reitan sin staselige leilighet i øverste etasje ved ferjeleiet i Levanger. Denne vakre septemberdagen så glinser sundet i all sin prakt.
Begge karene fant ut at tannlegeyrket kunne være noe for dem allerede i gymnastiden.
Einar var ikke helt sikker på hva, men at det var noe innen helsefaget.
–Jeg hadde eldre brødre som hadde valgt tannlegeyrket, men egentlig var nok dyrlege førstevalget. Jeg husker jeg jobbet på gården til Jon Stokke for å få praksis.
Einar kom inn på alle tre studiene, men det var hans far som til slutt tok valget for sønnen.
Via jobben som handelslagsbestyrer på Skogn så kjente han noen i Bergen som kunne bistå med hybel, og dermed var avgjørelsen tatt. Det ble tannlegestudier i Bergen.
Kjell Arne dro til Oslo. Han var tidlig fasinert av yrket, uten at han kan peke på noen spesiell grunn.
–Jeg var mye sammen med Dagfinn Kjølmoen, sønnen til Finn, som var tannlege. Det hadde nok sin betydning. Dagfinn ble nok påvirket like mye. Det ble tannlege av han også.
Det er vel ikke til å legge skjul på at det var rimelig to oppvakte unggutter som satte kursen mot henholdsvis Oslo og Bergen, men selv med et lyst hode så ble det en tøff overgang.
–Det var noe annet enn å ha kjemi på gymnaset for så si det sånn. Det ble mange lange dager, sier Einar til nikk fra kollegaen.
Ett år i lag
Selv om begge sikkert kunne gjort karriere i andre steder i landet, så vendte begge tilbake til Levanger ganske raskt. Etter førstegangstjeneste som tannlege med løytnants grad, så arbeidet de faktisk ett år sammen hos tannlege Alstad i Levanger.
–Det var ikke så lett å få jobb den gangen. Planen var heller ikke å returnere så fort, men Alstad søkte etter folk, så da ble det slik, sier Kjell Arne.
Etter hvert ble det praksis i egen regi – i den gamle Bentzen-gården – i etasjen over der hvor Pizzabakeren er i dag.
For dem som ikke vet det så har Kjell Arne en yngre bror som heter Gunnar. Han er ikke helt ukjent i eiendomskretser på Innherred.
–Stiklestad Eiendom hadde kjøpt Meierigården og pusset den opp. Jeg fikk spørsmål om jeg ville flytte dit, og jeg mener dette var tidlig på 2000-tallet.
Der har han vært siden, men nå er han ikke lenger ansvarlig tannlege. Nye tannleger har flyttet inn og tatt over.
–Nå er jeg bare «vanlig» tannlege – med tre dagers uke, smiler 66-åringen.
Einar Bjørnaas ble hos tannlege Alstad fram til han startet for seg selv i 1990. Da flyttet han inn i det som kanskje mange kjenner som den gamle Ullvaren, hvor han ble til han pensjonerte seg.
Dere har møtt mye forskjellige folk opp gjennom årene?
–Og ja, du verden, men i 99 prosent av tilfellene så er det hyggelige folk. Den siste prosenten kan jeg tenke meg er redd eller nervøs for å sette seg i stolen, sier Einar.
Kjell Arne har mye han kunne sagt, men han husker mannen som kom inn og måtte trekke en tann.
–Han ville ikke ha bedøvelse, men jeg sa det ville bli vondt. Han sto på sitt. Jeg trakk tanna – og hun satt bra også, men det kom ikke en reaksjon.
Einar husker den nyttårsaften han satt til bords med familien og telefonen ringte:
–Det var en mann som skulle pusse tennene før han skulle i selskap, og dermed forsvant fortanna.
Tannlegen måtte ta kofferten og rykke ut. Kalkunen måtte vente.
–Men jeg fikk god betaling, og på nyttår så kom det en kasse rødvin i tillegg. Likevel kunne jo ikke det veie opp at det ble en litt amputert nyttårsaften.
Nå skal imidlertid Einar kose seg med sykkel og ski, to hytter skal han få brukt også, og motsetning til Kjell Arne så koser han seg med plenklipping, så han blir ikke nabo med sin gamle kollega riktig enda.
Og Kjell Arne?
–Jeg skal øve meg på å bli pensjonist.
Og så må han finne ut hvor mange forgassere en Volvo egentlig har.
908 33 729
erlend.aune@innherred.no