Vår inderlig kjære lillebror Torgrim døde brått og uventet fra oss 21. juli.

Du var så snill og hjertegod, og gledet mange med ditt gode vesen og søte smil. Du var vår store solstråle, tålmodig, flink, tapper og lett å bli ekstra glad i. Vi var mange som kalte deg «go-guten vårres». Du lærte oss mye om det viktigste i livet, og å sette pris på livets små gleder.

Du sa ingen ord, men var så flink med hjertespråket: varme blikk, sjarmerende smil, glade lyder og smittende latter. Du hadde en imponerende livsglede og livsgnist. Vi er stolte av deg.

Livet ditt her ble ikke lengre enn 42 år, men du fikk bety mye for mange og vi vil minnes deg med glede for den du er. For vi tror at den du dypest sett er, din personlighet, ånd og sjel, lever videre hos Gud der du nå har det bare godt.

Vi i familien er veldig takknemlige for alle de gode årene du fikk sammen med snille mennesker i heimen og i lokalmiljøet på Salsbruket.

Der ble du inkludert og levde et fullverdig liv med andre barn på Oplø skole. Du ble sett og snakket med, og fikk være med på mye lek og moro. Vi er også veldig takknemlige for alle de flinke og godhjertede hjelperne du har hatt, som har vist deg respekt, godhet og bidro til å gi deg livskvalitet.

Mange av dem har gjort en ekstra stor innsats i flere år så du skulle få være heime sammen med de du var så glad i.

Skal tro hva du selv ville ha sagt ?

Helt sikkert: «Tusen takk, mamma og pappa, for at dere hjalp meg så mye i mange år så jeg fikk bo heime! Takk for all kjærlighet og omsorg, stell, tunge tak og at dere alltid var ved min side også ved lange sykehusopphold. Og tusen takk, du min snille og trofaste storebror, Gunnbjørn, for alt du har stått på for mitt beste i mange år!

Takk for alt det artige du tok meg med på; båtturer, laksefiske, hytteturer og ferieturer mange ganger. Jeg ble så glad når du kom heim de fleste helgene og alle feriene, og vi hadde det så trivelig i lag. Du er min bestevenn, flinke talsmann og Norges beste storebror!»

Nå er du ikke lenger stemmeløs, Torgrim.

Nå kan du snakke og gå, springe og fryde deg.

På gjensyn, kjære «go-guten vårres».

«Herren din Gud er hjå deg, du skal ikke lenger vera redd noko vondt.

Han gleder og frydar seg over deg, og tek deg atter inn i sin kjærleik. Han jublar over deg med fryd.» Sefanja 3.

Vi lyser Guds fred over ditt varme og gode minne!

Ragnhild Bremset Alvestad, søster