Foreningen mot Stoff Innherred har holdt det gående i 20 år.

–Vi kaller det ikke jubileum, men en markering, presiserer fire damer som vet hvordan det er å være pårørende til rusavhengige.

–Vi skal blant annet ha et tilbakeblikk på de 20 årene som har gått. Kvelden skal ledes av konferansier Kalle Garli, forteller Karin Rekve som er leder i FMS Innherred.

Nye år i nye lokaler

Innherred møter Karin Rekve, Torill Elverum, Hanna Green og Else Nilsen i foreningens lokaler i Konsul Moes gate på Verdalsøra. De har tatt over rommene som er blitt brukt av Frivillig Verdal. FMS Innherred har nylig flyttet fra Ørmelen der de har hatt tilhold siden 1999.

–Vi har det fint her, og det er godt med plass i kjelleren der vi vil ha våre mandagsmøter, sier Rekve.

Vi spoler tilbake i tid, til 1997. Det hadde vært år med betydelig rusproblemer, hjelpeapparatet var så som så. Relative høye sosialhjelp-satser i kommunen tiltrakk seg folk fra andre steder. Domus-kafeen var blitt et sted det rusproblemene var synlige. Pårørende som opplevde store utfordringer hadde få å støtte seg til. Foreningen ble stiftet av noen pårørende som fikk dra-hjelp av Tore Sandnes.

–Verdal turte å si at vi har et rusproblem, men det gjorde ikke andre kommuner på Innherred. Vi fikk et veldig dårlig rykte på oss, og vi tiltrakk oss folk fra andre steder i landet. Men det ble tatt tak i forholdene. Lensmann Geir Ove Heir gjorde en veldig god innsats, sier Torill Elverum.

Bedrifter stiller opp

– Hvordan er situasjonen i dag, for de som er rusavhenging?

–Det er ikke helt bra ennå. Respekten for den som ruser seg er ikke alltid helt på plass i, selv om vi er kommet til 2017. Der har vi noe å gå på, og det går på holdninger, sier Elverum. Samtidig vil hun gi ros til de bedriftene som har gitt den enkelte rusmisbruker en sjanse.

–Det handler om mestring og struktur, og å ha et ordentlig liv. Hvis vi aldri kan gi dem en sjanse, hvordan skal de da greie seg? spør hun.

Karin Rekve mener at dette med bedrifters holdning er mye bedre nå enn for 10 år siden.

Hun fremhever at det har skjedd veldig mye positivt i de 20 årene foreningen har eksistert. Foreningen har vært en hard pådrive overfor kommunene på Innherred. Det har gitt resultater. Mange tidligere rusmisbrukere har kommet på rett kjøl og har i dag jobb, familie og hus.

Torill Elverum nyanserer bildet likevel noe.

–Fortsatt har vi ikke Verdal kommune løst boligproblemet for rusmisbrukere, selv om det har vært på dagsorden i mange år.

–Er vi flink nok til å bruke politikerne? Nei, jeg tror ikke det. Vi må inviter oss selv, sier Rekve som i likhet med Elverum har sitter i kommunestyret. Rekve har representert Senterpartiet, mens Elverum har vært i Arbeiderpartiets rekker. Når de uttaler seg nå er det som foreldre og medlemmer i Foreningen mot stoff, og ikke som politikere. Det gjør kanskje at de ikke er spesielt skåret for tungebåndet.

–Kommunestyrepolitikere springer ikke opp på talerstolen når temaet er oppe. Det er mange som ser ned, for dette er vanskelig, sier Rekve.

Foreningen en nødhavn

Hanna Green og Elsa Nilsen er også med i samtalen. De har også kjent på alle følelsene av å ikke strekke til, og det å bli «medavhengig» de første årene når ungen har rusproblemer. Foreningen mot Stoff Innherred har vært en nødhavn, der de har kunnet finne felleskap og noen som har vært villig til å høre på deg og dine tanker. Hanna Green var med i fra starten, og hun har selv vært en ressurs og samtalepartner for andre som har kommet etter. Alt handler om å «få ungen tilbake».

Alle har opplevd det samme; familiemedlemmet som ruser seg og kan være mest utidig er den som får fokuset. Man blir lei seg, sint og frustrert på brukeren og rusen, men ungen er den samme.

Elsa Nilsen lærte seg «å sette ned foten» etter å ha fått deltatt på kurs gjennom FMS Innherred.

–Vi vil våre nærmeste det beste. Men er du for snill legger du til rette for at de kan fortsette ruskarrieren. Vi har kurs i hvordan takle hverdagen, og mange endrer seg etter slike kurs. De tar et annet tak i problemene.

Galgenhumor og tårer

Praten går bemerkelsesverdig lett rundt bordet. Det veksler mellom dypt alvor til latter og smil.

–Det fine med FMS er at du blir møtt på samme linje. Det er også galgenhumor, i tillegg til at du kan felle en tåre og få et klapp på skuldra.

Karin Rekve er tydelig på at pårørende ikke skal være pleiere, men skal få lov til å være mor og far – og følge opp som foreldre. Men uansett er det alltid en fare for at en som pårørende ender opp med selv å bli nedslitt.

Hjelpeløsheten kan bli svært stor den dagen ungen er blitt 18 år. Da begynner taushetsplikten å gjelde, og da kan det være at foreldrene ikke får høre noen ting fra ulike etater.

Mer usynlig rus

–Hvordan er russituasjonen på Innherred nå?

–Før var det veldig synlig rusmisbruk, med heroin og amfetamin. Nå er rusmisbruket mer usynlig, men det har ikke blitt mindre. Nå brukes mer piller, fastslår damene og ser at det fortsatt vil være behov for foreningens innsats.

Foreningen Mot Stoff Innherred har mellom 60 og 70 betalende medlemmer. Det er åpent kveldsmøte første mandag i hver måned. I tillegg er det åpent på dagtid i lokalene i Konsul Mate, med unntak av fredager. De har også telefonvakt, og det er mulig å avtale møte på kveldstid om det er ønskelig.

Økonomisk har foreningen utfordringer, men de har gjennom alle år også fått mye god støtte. Blant annet nevnes pengegaver fra saniteten og bedrifter, og ikke minst «HMS-pengene» fra Kværner. Russen har også bidratt, og pengene fra dem har gått til aktiviteter som går tilbake til ungdom og andre.