Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har gjennomført tilsyn med Stokkbakken omsorgssenter i Levanger kommune. Under tilsynet ble det avdekket ulovlig tvangsbruk, skriver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i en pressemelding mandag.

Fylkesmannen mener at institusjonenen som er bygd som et omsorgssenter, praktiseres som en helseinstitusjon, et sykehjem.

– Tilsynet er gjennomført med befaring på omsorgssenteret, intervjuer av ansatte samt gjennomgang av journaldokumentasjon. Tema for tilsynet var pasient og brukerrettighetsloven, kapittel 4A. Dette kapittelet i loven omhandler tvungen somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse. I henhold til pasient og brukerrettighetsloven er tilbakeholdelse i egen bolig ikke lov. En omsorgsleilighet er å betrakte som egen bolig - et privat hjem der du kan bevege deg fritt. Du skal ha fri adgang til og fra boligen, skriver Fylkesmannen ved fylkesoverlege Marit Dypdal Kverkild i meldingen.

Stokkbakken omsorgssenter ble åpnet 24. april i år, og mottok flere pasienter som tidligere har vært pasienter ved sykehjemsavdelingen ved Skogn helsetun. Senteret har 36 nye leiligheter.

Skal være frivillig

I sammendraget til rapporten står følgende konklusjon fra Fylkesmannen, som gir kommunen ett avvik:

«Levanger kommune ved Stokkbakken omsorgssenter, sikrer ikke at nødvendig helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelpen, blir vurdert i samsvar med bestemmelsene om bruk av tvang.»

Avviket bryter med regelverket for tvangsbruk, som reguleres i Pasient- og brukerrettighetsloven, samt Helse- og omsorgstjenesteloven og en rekke forskrifter. Her framgår det blant annet at all helsehjelp i utgangspunktet er frivillig. Tvangsbasert helsehjelp brukes først når en ikke samtykkekompetent person trenger nødvendig helsehjelp, men motsetter seg helsehjelpen. Det foreligger strenge regler for bruk av tvang.

Flere funn

Kommunen har ikke fått andre merknader i tilsynet. Men i rapporten vises det til en rekke funn for å underbygge avvik og brudd på pasient- og brukerrettighetsloven. Her er noe av det som er omtalt:

–  Fylkesmannen har mottatt en bekymring fra en fastlege i kommunen om at pasienter ikke får adekvat og nødvendig helsehjelp i omsorgssentret. Under intervju uttrykker helsepersonell ved omsorgssenteret samme bekymring. Her beskrives det et klart behov for tilsynslege for å sikre beboerne nødvendig medisinsk behandling. Fastlegeordningen anses ikke å være tilstrekkelig for flertallet av pasientene

– Det fremgår av journal at det bor pasienter ved omsorgssenteret som har gjentagende gitt klart uttrykk overfor helsepersonellet at de ønsker å forlate omsorgssentret. Beboernes samtykkekompetanse blir ikke vurdert og det mangler helsefaglige vurderinger for hvorfor de må bli værende der.

– Av intervju fremgår det at det i alle etasjene bor personer som vurderes ikke kan forlate hjemmet. Dette begrunnes med at pasientene vil være en fare for seg selv utenfor bofellesskapet.

– Alle beboerne har nøkkelarmbånd/smykke som gir adgang til eget hjem/leilighet. Grunnet kognitiv svekkelse har ikke alle beboerne forutsetning for å benytte dette. Dette innebærer at de ikke har tilgang til egen leilighet/hjem.

En av beboerne har ved flere anledninger blitt oppdaget av helsepersonell liggende på gulvet utenfor sin egen inngangsdør, fordi beboeren ønsker å sove. Det er ikke skrevet avvik på disse hendelsene.

– Av intervju og journal ble fremgår det at enkelte pasienter i 3. etasje ved omsorgssenteret får gjennomført stell mot sin vilje – dusj, kroppsvask hvor det benyttes tvang i form av holding.

– Kommunen sikrer ikke pasienters rett til medvirkning, jf. forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie § 4-9. Blant annet innhentes ikke samtykke til felles rutiner ved omsorgssenteret.

– Det er flere anmerkninger på retten til respekt for privatliv og familieliv. Blant annet fremgår det av journal og intervju at det er vanskelig å skjerme den av ektefellene som ønsker ro og trygghet, dersom den andre blir syk og trenger mye helsehjelp.

– Av intervju fremgår det at ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i vilkårene for tvungen somatisk helsehjelp.

Betraktes som sykeheim

Fylkesmannen mener at institusjonenen som er bygd som et omsorgssenter, praktiseres som en helseinstitusjon, et sykehjem.

–De aller fleste av disse pasientene er svært kognitivt svekket, og ble tidligere av helsepersonell ved Skogn helsetun vurdert til å ha et omsorg/helsebehov som bare kunne bli dekt i institusjon. Disse pasientene har et stort behov for medisinsk helsehjelp. Tilsynet har mottatt mange opplysninger om at fastlegeordningen ikke anses å være tilstrekkelig for denne pasientgruppen. Fastleger har ikke kapasitet til å gjennomføre ønsket og nødvendige hjemmebesøk i omsorgsboligen, heter det blant annet.

Det går videre fram av Fylkesmannens vurdering at enkelte beboere er ved omsorgssenteret mot sin vilje.

–Ved uttrykt motstand mot å bo på omsorgssentret, blir ikke pasientenes samtykkekompetanse vurdert. Helsepersonell holder tilbake pasienter i omsorgssenteret uten at det foreligger helsefaglige begrunnelser. Motstand registreres i pasientens journal, men helsepersonell mangler opplæring og forståelse for når det skal fattes tvangsvedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. På bakgrunn av dette gjennomføres det ikke vurderinger om pasienter må innlegges i helseinstitusjon, dersom det er nødvendig for å kunne gi nødvendig helsehjelp.

Er gitt frist

Fylkesmannen skriver avvik etter tilsynet grunnet at Levanger kommune ikke fatter vedtak om helsehjelp med tvang. Pasientenes samtykkekompetanse er heller ikke vurdert, ifølge Fylkesmannen.

–Av tilsynsrapporten går det fram at Fylkesmannen finner flere forhold som i sum gir lovbruddet. Mange av personene som bor ved Stokkbakken omsorgssenter er kognitivt svekket, med redusert hukommelse og orienteringsevne. Noen har vansker med å bruke dørlåsene. Noen har vansker med å finne veien hjem. Tilsynet mener at det ikke er fri adgang til, eller fra, egen bolig, skriver Fylkesmannen.

Kommunen har nå frist til 1. desember med å svar Fylkesmannen på avvikene.