For å unngå å krysse Heståa på vei til Reinsjøen, ble veteran-turen denne gang lagt til Mulbustan, Kammardemningen og Heståsvola. Det viste seg å være en klok beslutning. 27 veteraner møtte opp og fikk en interessant og vakker høst-tur. Litt frost i jorda gjorde det lett å gå, og været viste seg helt perfekt denne dagen.

Første stopp var Mulbustan. Kjentmann Bjørn Olav Nygård var godt forberedt. Han fortalte historien om setrene til Kleiva, Mula, Geite og Ulve fra 1723 til 1864. Mulbustan bestod av to setervoller i nærheten av hverandre, Mula og Kleiva. En vakker plass med utsikt over kjente fjell i Trøndelag. En kan undres hvordan de tidligere fant fram til slike naturperler, men det var fine beiteområder rundt vollene. Siste år det var dyr her, kvighamning, var i 1963.

Vi gikk videre fra Mulbustan nedover mot Heståa, «vae» vadested, og fortsatte langs elva mot Kammardemningen.

Den første kjente brua over Heståa ble satt opp først på 1930-tallet av Fredrik Okkenhaug, som hadde seterrett på Salthammervollen. Han fikk bot av Statsallmenningen for å ha felt tømmer til brua. Nåværende bru er den 6. i rekken. Noen ble tatt av flom, og noen måtte fornyes. Både Glonka saubeitelag og fjellstyret har satt opp nye bruer.

Trist historie

Vi gikk forbi «Gjeterguttsteinen», og fikk fortalt den triste historien om Sigurd Guddingsmo fra Ness i Verdal. Han var gjetergutt på Leirfallen sammen med broren Julius sommeren 1907. Sigurd skulle konfirmeres denne høsten. Det var 17 timers marsj fram og tilbake fra heimen til gjeterjobben. I kraftig regn og skodde gikk han en dag etter konfirmasjonsforberedelsen til setra. Ved Kammarvaet ble han tatt av flommen og ført nedover Salthammarfossan. Cirka 100 personer lette etter han. Noen dager etter ble han funnet død, sterkt forslått. Ved vadestedet er det satt opp en minnestein hvor det står: «Her drukna gjetergutten Sigurd Guddingsmo 7. august 1907». Et gripende minne om en tøff 15 åring.

I 1959 ble Kammardemningen ferdig. Det var en 12 m høy grusdemning ved Ølvhaugen. Ølv betyr grus. Einsjø fjellstyre ville ha et fiskevann. Anlegget var kostnadsberegnet til 13 000 kroner, og bulldoserarbeidet ble utført av Asbjørn Røstad. 20 000 yngel ble satt ut, og det ble et godt fiskevann. Men den 1. mai 1966 brast demningen. Flomvannet førte til stor skade langs Kammarbekken og Heståa. Trolig var det ei snøfonn som stengte for utløpet som forårsaket bruddet. I flere tiår var det synlige spor etter flommen.

Vi rastet like ved Kammardemning-stedet. Da var det godt med kaffe fra svartkjel og medbrakte matpakker. Turen videre gikk over Heståsvola.

Jente gikk seg vill

På veien ble vi minnet om nok en tragisk hendelse her oppe i fjellheimen. Den 2. mai 1894 skulle 9 år gamle Sofie Nilsdatter Aasan fra Åsan østre i Inndalen til nabogården for å låne sukker. Hun gikk seg vill og havnet til fjells. Det ble lett etter jenta i flere dager uten resultat. 3 måneder seinere, den 29. juli ble hun funnet på toppen av Heståsvola. Det var 1.5 mil i luftlinje heimefra, kanskje hadde hun gått 2 mil. Det sies at hun ble funnet med sukkerposen urørt i neven. Det var gjetergutten Birger Brekken fra Heståsvollen, som fant henne. Helt til på 1950 tallet sto det et trekors her. Knut Munkeby som arbeidet som gartner på Staup, kom i snakk med kollega Torbjørn Guddingsmo om hendinga i Frolfjellet. Han kunne fortelle at han som guttunge var med faren på tur til Heståsvola, hvor de så rester av et kors ved en stein. Faren kunne fortelle at her ble ei lita jente fra Verdal funnet død.

Guddingsmo som var en slektning av Sofie, satte i gang en aksjon, og det ble laget en minneplate på steinen. Den ble avduket i 2004, 110 år etter Sofies død.

Innherred Turlag Veteranan fikk denne dagen en fin og tankevekkende dag. Siste del av turen ned til Heglesvollen var bratt, men vi kom alle vel fornøyde tilbake til bilene.

Åshild Wesche Selmer og Per Amdal

Turledere