Ondskapens hotell

Han vokste opp på Skogn som midterste gutt i brødreflokken på tre, på Fagerbakken ved «Gamle E6». Der ble den store hagen hyppig brukt som lekeplass. Det satte også fantasien i fritt spill, noe han har nytt godt av i et kreativt yrke som filmbransjen byr på. Der håper han å slå seg opp som filmklipper.

Først skal han og eksamensgruppen ferdigstille sin skrekkfilm som er deres eksamensoppgave. Filmprosjektet utarbeidet over hele året, og oppgavene fordeles mellom gruppemedlemmene ut fra deres kompetanse og linjevalg.

–Dette er den første skrekkfilmen som er laget ved filmskolen. Det skaper jo historie i seg selv. Ideen kommer fra manusforfatteren og regissøren i gruppen, som ville lage noe nytt. Filmen blir inspirert av The Shining, og det er en gøy sjanger å jobbe med. Selv hatet jeg skrekkfilmer tidligere, men nå har jeg lært å like det, sier han.

Han trives også godt i Lillehammer, hvor vinteren er lang, men stabil.

–Det er mye glade folk her, men jeg blir veldig glad av å høre trønderdialekta, sier han.

Hva savner du mest fra Skogn?

–Utsikten fra Fagerbakken mot Hestøya. Det er så flotte solnedganger der, som vi ikke får her i Lillehammer. Og jeg savner minnene fra jeg var ung, da den største bekymringen var om det var fisk til middag. Jeg husker også veldig godt hagen hjemme, hvor vi lekte mye og bygde hytte i trærne. Jeg husker også kiosken på Skogn, hvor vi leide filmer jeg kanskje var for ung til å egentlig få se, pluss lekeområdet ved barneskolen.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Levanger?

–Jeg prater ofte med faren min og gamle venner, så jeg holder kontroll på en del av det som skjer. Dessverre leser jeg ikke lokalavisa så mye for tiden.

Hva er ditt beste minne fra Levanger?

–Det kan også trekkes tilbake til hagen på Skogn. Det var der jeg fikk mye av fantasien og gleden av å skape historier. Jeg skapte en egen verden blant trær og blomster, og det har jeg fått bruk for i voksen alder også.

Hva savner du minst fra Skogn?

–Krysset mellom gamle E6 og Holsandlia. Det var alltid farlig når vi skulle gå til og fra skolen. Men ellers er det fort gjort å glemme dårlige sider med hjemplassen. Det er nok de gode sidene man husker best.

Hva skal til for at du flytter hjem igjen?

–Det må være at jeg stifter familie. Skogn er et utrolig flott sted å vokse opp, så da ville jeg muligens flytte tilbake. Storebroren min har jo blitt far og flyttet hjem igjen. Men det blir et dynamisk liv med film, hvor en tar de mulighetene en får. Inntil videre er jeg litt nødt til å flytte til Oslo, fordi det er der jeg har alle kontaktene mine. Men samtidig er det litt ergerlig at det er slik at alt innen film samles i Oslo. Jeg blir der til det ikke er nødvendig, og så får vi se hva som skjer etter det.

958 17 640

tor.johnny.friberg@innherred.no