Gir hverandre vann om nødvendig

Samarbeidet over kommunegrensen gir økt sikkerhet og trygghet på begge sider av Rinnelva.

Godt naboskap sørger for samarbeidspartnerne kan skåle for velsmakende reservevann til begge kommuner. Her er prosjektleder Bjørn Sandvik (t.v.), Levanger kommune, samt Bård Kotheim, virksomhetsleder teknisk drift i Verdal kommune, samt fagansvarlig for vann og avløp i Levanger, Geir Jostein Larsen ved Rinnelva.Foto: Roger M. Svendsen

Nyheter

Hvis Levanger eller Verdal mister vannet, kan vi bare dreie på et ratt på Rinnleiret. Så åpnes slusen.

Verdal kan nå forsyne Levanger med vann. Og motsatt. Våre to kommuner har bygd ut og koblet sammen ledningsnettet - noe som i praksis innebærer gjensidig reservevann. For her renner vannet begge veier, alt etter som. Hjertet ligger i en pumpestasjon på Rinnan.

Pumpestasjonen på Rinnleiret sørger for 50 liter i sekundet, begge veier.Foto: Roger M. Svendsen

Økt sikkerhet

Sammenkoblingen representerer en sikkerhet for begge kommunene. Selv om det heldigvis tilhører sjeldenhetene, kan det stundom skje hendelser som forårsaker brudd i de ordinære vannledningene og som gjør at vannet fra primærkilden ikke kommer dit det skal.

Og kanskje viktigere enn for privathusholdningene, kan vi tenke oss institusjoner, gårdsbruk og øvrig næringsliv, med industriområdet på Ørin, derav Tine Meieriet, og Sykehuset Levanger som eksempel på steder hvor det utvilsom vil være greit å ha vannforsyningen i orden.

Kan suppleres

Noe responstid vil det være. Til gjengjeld vil røret over Rinnan forsyne mottakeren med vann over lengre tid. I nødstilfeller kan forsyningene dessuten suppleres midlertidig fra vanntårnlagrene som det finnes mange av rundt omkring. Hver kommune har også sine reservekilder i Leklemsvatnet i Verdal og Gåssjøen i Levanger, men disse benyttes kun ved lange avbrudd.

Når det gjelder strømmen av vann gjennom rinnanledningen, er det verdt å merke seg at dette er vann som kommer via Levanger vannverk eller Verdal vannverk - og følgelig også den ordinære hovedvannkilden, Hoklingen eller Leksdalsvatnet. Renset og krystallklart. Kapasiteten er 50 liter per sekund. Til sammenligning ligger normalforsyning i en hovedvannledning i snitt mellom 70 og 80 liter i sekundet.

Fruktbart nabosamarbeid

Nabosamarbeidet sørger for at reservevannforsyningen oppfyller alle forskrifter, samt krav som settes av Mattilsynet. Og ikke bare det, ifølge Geir Jostein Larsen, fagansvarlig for vann og avløp i Levanger kommune er den interkommunale løsningen også billigere enn om kommunene skulle ordnet tilsvarende hver for seg. I sum har kommunene brukt rundt 25 millioner kroner på dagens system.

–Reservevannforsyningen vi har nå innebærer en større fleksibilitet og en trygghet, og er en stor forbedring fra tidligere, mener Larsen.

Kommunene ser også for seg å bruke reservevannløsningen i forbindelse med planlagte vedlikehold. I slike tilfeller vil innbyggerne neppe merke noe som helst.

Her er et samarbeid som holder vann

Verdal og Levanger hjelper hverandre over kommunegrensen.

Arbeidet begynte så langt tilbake som i 2008. Siden er prosjektet jobbet med i større og mindre grad, avhengig av mengden andre prioriterte tiltak.

Langvarig prosjekt

Reservevannprosjektet har inkludert nye ledninger i områdene mellom Fætta og Mule, samt også oppgradering av pumpestasjon i Røstadlia. Underveis har prosjektet også bydd på sin del av nødvendige grunnundersøkelser.