Julemas

Hææ.. allerede nå?, spør Erlend.
Nyheter

Det går i grunnen veldig fort.

Etter at martnan er ferdig og skolene så smått har begynt å åpne dørene etter en lang sommerferie, så er den her igjen.

Hva jeg snakker om? Jula selvsagt. Når vi skriver oktober, så begynner de fleste av oss å hutre litt innvendig, og grue oss til kortere dager med lavere nivå på gradestokken.

Vi rekker nesten ikke å få tatt høsten innover oss på en skikkelig måte, før plutselig en dag spørsmålet dukket opp: Har du funnet ut hva du skal kjøpe i julegaver i år?

Hææ.. allerede nå? Det er da lenge igjen til jul. Må vi begynne å tenke på det nå alt?

Ja, vi må visst det. For det er ikke bare selve julegavene som er problemet.

Først må vi bli enig om vi skal gjøre det på samme måte som i fjor. Skal onkel og tante være på lista i år, eller har det blitt så mye unger etter hvert, at i år så dropper søsknene gaver til hverandre. Men hva med mor og far som har passert de åtti med god margin. De har jo alt de trenger.

- Vi må vel ha en liten ting alle sammen, mener høvdingen sjøl – det er jo tross alt tradisjon. Og det sier han, som nesten aldri har kjøpt en gave selv i hele sitt liv.

Så da står vi der da – tidlig i november og kjenner julestresset nærmer seg faretruende nivå, selv om det burde vært milevis unna.

Og opp i alt dette kommer så kommer diskusjonen om hvem som skal feire julaften sammen i år. Skal barna være her eller der, og hvem skal ha gamlemor på grøt eller ribbe. Noen skal på hytta, og dit orker vi ikke å dra og ligge oppå hverandre – jul eller ikke jul.

I år er også julaften på en søndag. Det betyr at jeg har en dag mindre på meg, men bensinstasjonen har vært en reddende engel tidligere. Jeg tror jeg drøyer alt enda en stund til.

Det er da fortsatt lenge igjen til jul.