Fløtta hit

– Jeg er ikke glad i at folk er stille

22-åringen mener humor er fint om man skal bryte isen.
Nyheter

– Det er lettere å komme i prat med folk hvis du får dem til å flire. Da er isen brutt på en måte. Jeg er i alle fall ikke glad i at folk er stille eller at de bare snakker om været. Det finnes liksom 40.000 andre ting å snakke om, sier Kaldal.

Det var ønsket om å prøve noe nytt som fikk 22-åringen til å flytte fra Selbu til Levanger for cirka fire år siden. Han trengte en forandring, og valgte derfor å gå barne- og ungdomsarbeider ved Verdal videregående skole.

–Var der lett å bli kjent med folk?

–Veldig! På andre skoledag kom det en kar bort til meg og spurte om jeg var ny. Deretter sa han: Bli med å spill kort i kantina! Denne karen er bestekompisen min i dag, sier Kaldal.

Etter to år der fikk han lærlingplass ved Casa Musica barnehage i Levanger.

–Egentlig var ikke planen å jobbe med barn, men under lærlingtiden fant jeg ut at det var utrolig givende. Barnehageyrket er veldig undervurdert. Mange tror man bare tørker snørr, men du får jo være med på så mye, og du får se endringen barna går gjennom. Det er veldig artig. I barnehagen er ingen dager like, sier Kaldal, som i dag har en vikarstilling der.

Kaldal sier han alltid har vært glad i å hjelpe folk, spesielt ungdommer. Dette har gjort at han ved siden av jobben i barnehagen, også er vikar på ungdomshuset i Levanger.

Der får han i tillegg utøvd sin største lidenskap, som han har hatt siden sjetteklasse på barneskolen.

–Da begynte jeg å spille trommer på musikkskolen i Selbu. Jeg prøvde meg litt på gitar, men det var ikke noe for meg, sier han.

Første prioritet da 22-åringen flyttet til Levanger var å finne et band å bli med i. Det viste seg å være vanskelig.

–Jeg vurderte egentlig å selge trommesettet og gi opp, men plutselig la solist i bandet Varied ut et innlegg på Facebook, hvor de søkte etter trommeslager. Så da dro jeg på prøvespilling, de ble fornøyd, jeg ble fornøyd, og siden har jeg vært med der, sier han.

Bandet har nå endret navn til Prospect. De spiller det Kaldal omtaler som god, gammeldags rockemusikk. I sommer hadde de konserter omtrent annenhver helg og den siste tiden har de gitt ut to sanger på Spotify.


Hvilket inntrykk hadde du av Levanger før du kom hit?

–Jeg hadde hørt litt forskjellig egentlig, blant annet at det var en del slåssing i Verdal og mye rus i Levanger. Men jeg lot meg ikke skremme. Etter jeg flyttet fant jeg ut at det var en veldig trivelig og fin plass, med veldig hyggelige folk, sier han.


Hva gjør Levanger unik?

–Jeg har ikke gjort meg så veldig lokalkjent, men jeg synes folk er veldig imøtekommende her. De prøver å legge til rette for alle. Også synes jeg det er veldig fint at det finnes et ungdomshus, og at lokale band får lov til å øve der. Levanger er egentlig den eneste plassen jeg har følt meg hjemme.

Jeg har en herlig vennegjeng både fra Verdal og Levanger, og de har jeg ikke hjerte til å forlate. Jeg skal aldri tilbake til Selbu. Det høres brutalt ut, men jeg trives så godt her.


Hva mangler Levanger?

–Jeg kommer ikke på noe jeg savner. Hovedinteressen min er jo musikk, og det får jeg holdt på med her.


Hvordan er en typisk levangsbygg?

–Som regel blid og imøtekommende. Han kan være litt «små-karåt» til tider, men det er ofte bare på tull. Så lenge man ikke er hårsår så går det greit.

926 82 309

kristin.heggdal@innherred.no