1. Godt for helsa. 2. Bedre læring.

Vinden blåser friskt ennå denne torsdag morgen. Det stopper på ingen måte Sigurd Fredagsvik Johansen, Emma Elise Kristiansen Stene, Benjamin Sjevelås og alle de andre elevene på barnetrinnet fra å løpe rundt skolen. Det gjør det gjerne flere ganger, og får et stempel på kortet for hver passering.

Sigurd Fredagsvik Johansen, Emma Elise Kristiansen Stene, Benjamin Sjevelås får nytt stempel for hver runde.

Noen minutter med litt høy puls sånn helt i starten på skoledagen gjør bare godt. Ved Skogn barneskole er felles fysisk aktivitet blitt en del av de daglige rutinene, gjerne på morgenkvisten, som en start på skoledagen.

På daglig basis har elevene ti femten minutters fysisk aktivitet – altså fysak – for å sette i gang hjertepumpa og skjerpe sansene, før det bærer inn i klasserommet for teori og øvrig undervisning. En gang i måneden setter skolen også av en hel skoletime, og da er det enda høyere puls som gjelder. I praksis er det en joggetime hvor den enkeltes mål og ambisjoner avgjør farta. Da Innherred besøkte torsdagens joggerunde, skortet det i alle fall ikke på motivasjonen, for her var det full pinne fra helt fra startskuddet smalt.

Flere som trenger rundekort? Heidrun Jenssen Loktu spør førsteklassingene like før startskuddet.

Kortere, men flere

Tidligere har skolen bydd på joggedager, sjeldnere, men med lengre løype. Kortere og hyppigere har vist seg å ha større interesse, og det er ingen tvil om at den relativt korte runden rundt skoleområdet har appellert langt bedre. Nå er det den som gjelder. Mye av motivasjonen ligger nettopp i rundepasseringene. Og samme hvor du befinner deg i løypa, er du uansett en del av feltet. Eller begivenheten, om du vil.

–Vi arrangerer slike økter med 4–5 ukers mellomrom. Tiltaket er i tråd med nasjonal og kommunal satsing på å styrke barns fysikk, sier Bodil Bjøraas Rønning i skolens fysak-gruppe.

De daglige fysak-øktene har skolen gjennomført over flere år. Joggetimene ble introdusert i fjor.

Nå er det forresten ikke bare jogging som er utgangspunktet for høypulsakvitieten.

–I desemberfysaken tar vi i bruk hallen, og da blir det stasjonsløp. Hvis vi får en vinter med snø, finner vi gjerne også på noe på snøen, tilføyer Rønning.

Rundestempel til hver og en som passerte løypas nullpunkt. Og rundene, de ble det etter hvert mange av.

Springer fra uroen

Flere studier har pekt på effekten for konsentrasjonsevnen av å røre seg litt ekstra på morgenkvisten. Lars Waade, tidligere høgskolelektor, nå rektor ved Skogn folkehøgskole, er blant dem som har forsket på temaet. Blant annet gjennom sin masteroppgave, reiste han spørsmålet: «kanskje kan man springe fra uroen». Waade tok for seg effektene fysisk aktivitet hadde på miljø og skoleprestasjoner.

–Kort fortalt handler det om tre ting. Å røre seg, riktig mat og nok søvn. Har du disse tingene på plass over tid, får du rett hormonbalansen, du får oksygenert hjernen og du får tappet bort litt aggresjon eller frustrasjon ut av kroppen, forteller Lars Waade på telefon til Innherred.

–Vi vet fra flere forskningsstudier at blant dem som sliter mest med å sitte i ro, kan en økt med fysisk aktivitet, det være seg leik eller trening hvor de får rent av seg litt, vare i to til fire timer.

P.S. I skolen bruker man her fysak som forkortelse for fysisk aktivitet. I praksis innebærer det å sette av tid til fysisk aktivitet i skolens undervisningsplan uten at den fysiske aktiviteten inngår som en del av undervisningen i et annet fag. Ordet «fysak», og dens egentlige betydning er ifølge bokmålsordboka blant annet forklart som «listig fyr». Se ikke bort fra at det er et listig grep de også har innført på barneskolen i Skogn.