Den tyske soldaten Richard Wiebach var desertør under første verdenskrig. Den unge Wiebach fra Bernburg hadde fått sine fremtidsplaner effektivt stoppet ved krigsutbruddet i 1914. Han var nesten ferdig med sin ingeniørutdanning da han ble vervet som maskinist i den tyske marine. Han ble beordret til tjeneste i luftskipet Zeppelin L20 som endte sine dager med å styrte i Hafrsfjorden 3. mai i 1916.
Etter luftskiphavariet på Jæren kom Wiebach snart til Åsen der han traff Borghild. De giftet seg. Den første tiden ble de boende i Borghilds barndomshjem, Sannan gård. Richard fikk seg jobb som maskinansvarlig på Åsen Ullvarefabrikk.
Freddies fortelling
Forfatter Marianne Tinnå fra Son har skrevet den spesielle historien i boka «Freddies skygger». Freddie var et av barna til Richard og Borghild. Tinnå lar den 97 år gamle Freddie komme til orde med sin egen historie.
I boken nøstes fortellingen opp, og der er ingen dans på roser. Det var dårlige tider i Norge i 20-årene. Forfatteren skriver at «Richard må ha følt at det var noe mer han skulle i livet enn å være familiemann og maskinansvarlig på en ullvarefabrikk på et lite sted i et land langt mot nord». Han drømte om å dra til USA, men Borghild strittet imot. Det endte med at ekteparet kompromisset om at han skulle reise over og bli i fem år og legge seg opp penger. Deretter skulle han komme tilbake. Richard fikk statsborgerskap i USA og sendte penger og pakker heim. Årene gikk, men sykdom satte en stopper for en planlagt retur. I 1938 døde han av tuberkulose på et sykehus på Manhatten, bare 46 år gammel.
Uglesett under krigen
I den videre fortellingen får leseren vite hvordan det går med enken og de tre barna. De bor alle i Trondheim når andre verdenskrig bryter ut. Borghild og barna blir uglesett på grunn av sitt tyske etternavn. De passer ikke inn i malen. Sønnen Bjørn Hermann blir utkommandert til arbeidstjeneste i Tyskland og tvinges inn i et tysk straffekompani som kjemper på Østfronten i 1943 – 1944. Etter 15 måneder under tysk kommando blir han én av to overlevende fra straffekompaniet på opprinnelig 600 mann.
Storesøster Freddie hjelper ham med å flykte mens han er hjemme på permisjon. Av frykt for represalier flykter hun selv alene over fjellet til Sverige i november 1944. Hun blir mistrodd og stemplet som tyskertøs av norske myndigheter på flyktningmottaket.
Etter krigen blir Freddie i flere år etterforsket for landssvik. Selv om saken blir henlagt, følger rykter og sladder henne som skygger i mange år. Hun selv finner mening i å hjelpe hverandre og blir ferdig utdannet diakon i en alder av 60. Mange år før, i 1949, giftet hun seg med Folkvard Vevstad. De fikk to barn sammen, og fine år blant annet i Kenya. Der ble Folkvard øverste sjef for et NORAD-prosjekt. I Kenya fikk Freddie fred. Hun ble ikke mistenkeliggjort, og hun kunne føle seg trygg og fri.
En annen sannhet
«Freddies skygger» er en historie om hvordan krig skaper flyktninger av vanlige mennesker. Om slagmarkens vanvidd, om maktmisbruk, hjemløshet og krenkelser. Samtidig er det en historie om håp og hjelpevilje.
Forfatteren oppsummerer selv boka slik: «Det er små og store hjelpere gjennom hele denne historien, både på Østfronten, i Trondheim, på flukt over fjellet og i Sverige. Uten disser er det ikke sikkert om verken Freddie eller broren hadde overlevd. I dagens flyktningedebatt er det stuerent å snakke om godhetstyranni og godhetsapostler. Freddies skygger målbærer en annen sannhet.»
P.S. Freddie fikk to barn, Vegard og Vigdis, begge med etternavnet Vevstad. Søstera Ruth fikk ingen barn, mens broren Bjørn Hermann Wiebach fikk to barn og har i dag mange etterkommere i Danmark.
Boka er utgitt på Spinnerigården Forlag.