Jens Stoltenberg holdt tale på Stiklestad under olsok i 2013.
–Talen har fått stå uimotsagt. Det kom ingen merknader i noe medium om hvor feilaktig statsministerens tale var på flere punkter.
Det sier professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger.
Vendepunkt
I den nyutgitte boken «Slaget om Hafrsfjord» blåser han nytt liv i det sagnomsuste slaget som fant sted i cirka 872 og utgjorde et viktig vendepunkt i norgeshistorien. Harald Luva (senere Hårfagre) sikret der grunnlaget for utviklingen av et selvstendig norsk rike som tidligere ikke hadde eksistert.
Stod likt med Stiklestad
Titlestad påpeker at fra gammelt av sto Hafrsfjord og Stiklestad nokså likt i den norske bevisstheten.
–Det var i Harfsfjord et begynte, men med tiden har det blitt en ubalanse mellom stedene, fremhever professoren.
Talen til Jens Stoltenberg som Titlestad sterkt imøtegår er delvis gjengitt i boka: « (…) For meg er det høytid å komme hit til Stiklestad. Det er minst tre grunner til det. For det første, her ble grunnlaget for det moderne Norge lagt for snart 1.000 år siden. Sentrale institusjoner – rettsvesenet, kirken – har sine røtter her. Viktige verdier ble formet her. Respekten for enkeltmennesket. Nestekjærlighet. Rett nok tapte Olav slaget, men verdiene hans vant. Alt kom ikke med en gang, men kimen ble sådd på Stiklestad (…) Vi kan ane den spede starten på et organisert og humant samfunn. Starten på Norge og på de verdiene vi er stolte av i dag. Det har slått meg – det er noe som mangler – jeg burde ha kommet hit før. Men nå er jeg her. Nå står jeg på nasjonens fødested. Og nå kan si: Du blir ikke ordentlig statsminister i Norge før du har vært på Stiklestad.»
Historien omskrives
Torgrim Titlestad protesterer på det som ble sagt og slår fast at den spede start på et organisert og humant rettssamfunn tok til lenge før Olav Haraldsson, til og med før Harald Hårfagre.
–Som om Norge var kulturløst og barbarisk før slaget på Stiklestad. Man kan undre seg over hvordan en norsk statsminister kan ta så feil av vår egen veldokumenterte historie? spør Titlestad.
Professoren mener at den uimotsagte talen sender mytedannende signaler nedover i hele det norske samfunnet. Titlestad poengterer at historien omskrives til stadighet av ledende politiske myndigheter.
–Dette er noe våre utdanningsmyndigheter og skoleverk bør ta lærdom av og endre på, spesielt når landets statsminister trør feil.
Ikke plass for to sentrer
I boka «Slaget om Hafrsfjord» går Titlestad gjennom hva som førte til en endring for Hafrsfjord status. Den opprinnelige likeverdige balansen med Hafrsfjord ble skjøvet på under 1800-tallets nasjonalbygging. Dette la føringer helt til våre dager for hva som skulle være nasjonens sentrale fortellinger og minnesteder fra «opphavstiden». Det var knapt plass for to sentrer i den nye nasjonale mytologien, som på 1100 – 1200-tallet.
Tre ikoniske steder
–Er du i ferd med å ta livet av det store nasjonale 2030-jubileet med denne boka?
–Nei, er du spikende gal, svarer når Innherred når tak i Titelstad, dr.philos ved Universitetet i Stavanger.
–Norge har tre steder som er ikoniske; Hafrsfjord, Stiklestad og Eidsvoll. Det er blitt en ubalanse i dette der det må gis mer plass til Hafrsfjord. Men naturligvis skal vi feire Stiklestad. Det finnes riktignok noen som også vil Stiklestad til livs, men de har ikke forstått Norges historie. Før 17. mai ble innstiftet som helligdag var olsok med olsokfeiringen den viktigste dagen i Norge.
–Så du terger ikke på deg folk i Stiklestad-miljøet med denne boka?
–Nei, jeg har gode venner i Trøndelag. I fjor var vi i Nidarosdomen i forbindelse med en stor markering av utgivelsen av Flatøybok, som blant annet omhandler Olav Haraldsson. Jeg er først og fremst nordmann og ikke en som sitter i en krok i Norge. De som skrev sagaene på Island så på Norge som en helhet, en helhet som vi innimellom glemmer. Vi nordmenn henger fortsatt fast i hver vår krok og dal.
Regioner gir håp
Torgrim Titlestad håper at den nye politiske tendens om å tale varmt om regionene vil slå positivt ut for Hafrsfjord, og at historien kan tre frem i objektivt lys.
–Den dagen forskning og formidling forteller oss detaljer om slaget i Hafrsfjord, blir stedet levende på nytt og antar en mer konkret posisjon i den norske kollektive endringen. Nasjonens to arnesteder vil fremstå i balanse, konkluderer Torgrim Titlestad.