Det er en smilende og opplagt Jacob Kuteh (57) som møter Innherreds journalist i Solstad barnehage på Hvalstad i Asker. Slik lærte også både barn og voksne ham å kjenne etter at han kom til Verdal som flyktning i 2004 og etter hvert begynte å jobbe i barnehage.
Ødelagt på minutter
En februardag i 2014 ble alt brått snudd på hodet.
Tidlig på morgenen lørdag 15. februar kjørte han kona Hawa på jobb, og da han kjørte hjem igjen fulgte en annen bil med fem personer fra Levanger etter ham. Utenfor huset i Brauta i Verdal hoppet en mann ut av den andre bilen, kom bort til Jacob og dro lua ned over ansiktet hans. Etter hvert kom flere ut av bilen og Jacob ble sparket og slått med ei snøskuffe da han forsøkte å komme unna.
De som angrep Jacob satte seg i bilen igjen og kjørte avgårde da naboen viste seg i vinduet. Tilbake lå Jacob på bakken, forfjamset og med en stor kul i panna.
De skjebnesvangre minuttene denne lørdagsmorgenen skulle vise seg å ødelegge alt liberianeren hadde bygd opp gjennom ti år i Verdal. Han forstod nok ikke det da han dagen etterpå lot media komme på besøk, og liggende i senga med kona ved sin side snakket varmt om verdalssamfunnet og at han aldri hadde opplevd rasisme.
Ville ikke flytte
Jacob Kuteh var fast bestemt på at hendelsen ikke skulle jage ham fra stedet han hadde blitt så glad i. Men kona ble redd, og mente de burde flytte.
– Vi var veldig uenige. Jeg syntes ikke å flytte var noen god idé, siden vi var så godt integrert i Verdal. Jeg så mørkt på å måtte starte helt på nytt igjen på et nytt sted, forklarer Jacob Kuteh.
I Solstad barnehage lytter pedagogisk leder Silje Breidablik og mellomleder Hilde Solum interessert på hva Jacob forteller. De hadde ingen kjennskap til Jacobs historie da han dukket opp på arbeidstrening tidligere i år. Fortsatt er det mye de ikke har hørt om, men litt om litt har Jacob fortalt om sine opplevelser, ikke minst til Silje - som har jobbet aller tettest med ham i Solstad barnehage.
– Hva slags straff fikk de fem, spør de ut i rommet, og blir smått forferdet når de får vite at bare to av dem ble dømt - til 90 dagers fengsel, samt å betale 20.000 i oppreisningserstatning. Retten fant det ikke bevist at volden var rasistisk motivert.
– Hæ, 90 dager i fengsel for å ødelegge Jacob fullstendig, sier Silje Breidablik.
Jacobs kone Hawa tok med seg sønnen og den ene datteren og flyttet til Østlandet. Jacob og kona ble separert, som de fortsatt er. Jacob fortsatte å bo i Verdal mens den andre datteren gjorde seg ferdig med videregående. Samtidig var han mye syk og kom seg ikke tilbake i jobb. Dermed ble han sittende med et hus der han ikke klarte å betjene lån. Regningene hopet seg opp, og huset ble til slutt tvangssolgt uten at Jacob fikk nesten noe som helst. Oppe i alt dette fikk han også beskjeden om at den eldste sønnen hans hadde gått bort i hjemlandet, som følge av ebola.
Da datteren var ferdig på videregående flyttet også hun sørover, og Jacob valgte til slutt å gjøre det samme, etter å ha bodd alene i Verdal i lengre tid.
Snuoperasjon
Noen umiddelbar lykke ble det ikke å flytte sørover. Så langt i fra. Jacob slet med å få seg jobb, og ble gående på Nav. Helt til i vår. Da startet snuoperasjonen som nå er kronet med full jobb - og bestått fagprøve.
– Det var nesten så jeg tok mitt eget liv da det var som verst, forteller Kuteh.
– Men jeg har alltid levd etter mottoet at man aldri skal gi opp.
Først nå, nesten fire år etter voldshendelsen begynner han å føle seg som et menneske igjen.
– Endelig kan jeg gå ute uten å føle at alle tenker «hvem er du?».
Tett oppfølging er avgjørende
Gjensidig ros
Det ga ham muligheten til å få arbeidstrening med oppfølging, på Hvalstad. Tre barnehager med samme virksomhetsleder holder til rett ved hverandre, og Jacob begynte å jobbe i Hvalstad barnehage.
– Der traff jeg Silje, og hun var kjempeflink og hjalp meg, skryter Jacob Kuteh om den pedagogiske lederen i barnehagen. Jacob kan knapt få fullrost Silje Breidablik for måten hun har tatt seg av ham på.
– Hun er min engel, utbryter Jacob, og Silje synes det er hyggelig å høre.
– Det første jeg tenkte da Jacob kom hit for å jobbe, var jøss - er han virkelig her gjennom Nav? Jacob viste seg umiddelbart som en kjempeflink barnehagearbeider, og barna elsket ham fra første stund, sier Silje Breidablik. Hun var tydelig på at Jacob var en hun ønsket å jobbe sammen med.
Sissel Sønju-Moltzau ble ny virksomhetsleder for de tre barnehagene da arbeidstreningsperioden begynte å gå mot slutten. Hun var heller ikke i tvil om at Jacob måtte få ansettelse i forlengelsen av oppfølgingen fra Briga.
– Det tok meg vedlig kort tid fra jeg begynte her til jeg skjønte at Jacob var en vi måtte ha med videre, sier Sønju-Moltzau.
Leken hverdag
Så nå har Jacob Kuteh et halvt års vikariat på fulltid i Solstad barnehage, og når den tiden er over skal det lyses ut en fast stilling som enhetslederen vil oppfordre Jacob til å søke på, og som hun går langt i å love at blir hans om han vil.
De tre barnehagene Haugtussa, Hvalstad og Solstad er kommunale barnehager med til sammen 38 ansatte, med tilbud til barn fra 0-6 år. I tillegg til aktiviteter inne og ute, er barna rett som det er på turer i nærområdet. Skogen er ikke langt unna, og Asker museum er også et populært sted å dra til.
– Dagene består av mye lek, og det er Jacob spesielt god på, fremhever mellomleder Hilde Solum.
– Og så er han veldig positiv til alt, supplerer Silje Breidablik.
– Ja, og der merker vi nok litt at fortiden hans er med. Der vi andre av og til kan bli litt lei, er Jacob alltid smilende og slenger seg ned på gulvet for å leke med barna, sier Hilde Solum.
– Vi har litt å lære, erkjenner Sissel Sønju-Moltzau.
En annen ting Jacob får mye skryt for er trommer og sang, som er blitt et viktig innslag i barnehagen etter at Jacob begynte der.
– Det er ikke så mye fra Liberia, mer moderne musikk på min måte, beskriver Jacob Kuteh, som i sammenhengen trekker frem inspirasjonen fra Per Ove Kjelås i Reinsholm barnehage.
Barnehagen i Verdal, som Jacob jobbet i fra den dagen den åpnet, forbindes mye med sang og musikk - særlig fra rockens verden. Med nevnte Kjelås som initiativtaker og forgrunnsfigur blant de ansatte.
Neste skritt
Mørket begynner så smått å falle på utenfor vinduene. Jacob skal tilbake og leke mer med barna igjen før dagen er over. Etter jobb kjører han hjem til Haslum i Bærum, der han bor i en liten hybel for seg selv. Bilen fikk han hjelp av datteren til å finansiere.
Han skulle gjerne hatt noe eget og større å bo i.
– Men jeg er ikke kredittverdig hos banken. Jeg har en halv million i gjeld, sier Jacob. Han rekker ikke si mer før Sissel Sønju-Moltzau bryter inn.
– Det er ingen ting å bekymre seg for. Alle rundt bordet her har vel det i gjeld, ganger tre-fire. Når du får fast jobb her og viser arbeidskontrakten til banken, så vil du kunne få tatt opp lån slik at du kan kjøpe bolig. Jeg skal hjelpe deg med det praktiske, beroliger virksomhetslederen i barnehagen.
Man skjønner at Jacob har betydd minst like mye for barnehagen, som barnehagen har betydd for Jacob, når sjefen sier noe sånt.