Vi som har levd en stund, kan nok underskrive på at livet til tider kan gå i bølger – hvor noen daler er dypere enn andre.

Det har det også gjort for Gunhild Rønning.

Hun bodde til sammen 25 år i Beitstad, men på slutten av den perioden så gikk hun inn i en tyngre fase av livet sitt.

Men tilfeldighetene gjorde at det dukket opp en mulighet på et sted som hun ikke hadde drømt om at hun skulle flytte til. Men nå sitter hun på rådhuset i Vågan kommune i Kabelvåg med ny jobb. Foreløpig har hun en 60 prosent stilling innen teknisk drift, hvor hun jobber med vann og avløp.

Og ikke nok med det, som det heter. Gunhild har også funnet seg en å dele livet med igjen, selv om hun bare har bodd oppe i nord bare siden i mars i fjor.

Nå har hun flyttet inn i et idyllisk hus ved sjøkanten sammen med Øyvind. En bergenser, som også har blitt glad i vår nordlige landsdel, i og med at han bodd der i over 40 år.

Men vi må spole tilbake litt.

Gunhild er født og oppvokst på Ronglan, som den yngste i en søskenflokk på tre. Søster Kjersti bor nå på Hamar, og bror Øystein holder til i Trondheim.

Det var en aktiv familie, hvor orienteringssporten sto høyt i kurs. Mor Marit og far Gunnar tok med barna tidlig ut i skog og mark.

Dessverre så gikk foreldrene bort så altfor tidlig for rundt 20 år siden.

–Da forsvant mye av oppveksten min og kontakten med Ronglan. Jeg var mye hjemme da. Den gang bodde jeg i Beitstad, men jeg husker det var en tung tid når de ble borte.

51-åringen kan skryte av å være i det kullet som var de siste som gikk ut av gammelskolen på Tuv, slik at hun på mange måter har vært en del av en lokalhistorisk begivenhet.

Etter russetiden var det ett år på folkehøyskole, før ferden gikk til distriktshøyskolen i Bø i Telemark.

Det ble studier innen natur og miljø, som er en interesse som har fulgt Gunhild helt siden barndommen.

Så ble det jobb i Trondheim. Der ble hun også gravid etter hvert, og Gørild kom til verden i 1990.

Da hadde familien flyttet til Steinkjer.

Der jobbet Gunhild blant annet hos Statens kartverk i den daværende fylkeshovedstaden.

Datteren Gøril er altså o-løperen i Frol med etternavn Rønning Sund. Yngstedatteren Marie Sofie kom til verden i 1997, og studerer i dag i Bergen.

Hva savner du fra Ronglan?

–Jeg tenkte ikke jeg skulle savne grana så mye, men det gjør jeg faktisk etter bare et knapt år her oppe. Ellers har jeg etter hvert lært meg og ikke savne for mye. Nå ser jeg fremover, og gleder meg over livet akkurat nå. Men jeg savner kanskje at tiden burde gå litt saktere nå som man har blitt eldre. Da vi var barn ville jo vi gjerne bli eldre «fort og gæli».

Men du har vel noen gode minner fra barndommens Ronglan?

–Ja, du verden. Det var en fin tid. Trygt og godt med små forhold, hvor vi barna kunne løpe inn og ut hos hverandre. Vi fikk tak i hytte i Sandvika når jeg var rundt ti år, og der har jeg mange gode minner fra.

Hvordan holder du deg oppdatert om det som skjer her?

–Gøril bor jo i Levanger nå, så jeg får jo litt nytt fra henne. Ellers har de fleste som jeg vokste opp med flyttet bort de også. Jeg er nok sikkert litt for dårlig til å holde kontakt med gamle venner. Så kommer barna på besøk. Gøril kommer hit en tur allerede i slutten av januar.

Hva skal til for at du flytter tilbake?

–Nå har jeg jo akkurat flyttet så det blir nok en stund til, men jeg har lært meg at man vet ikke så mye om framtida. Jeg er glad for at jeg har overtatt familiehytte ved Innsvatnet. Dermed blir det en god del turen til heimtraktene. Jeg var der senest i jula, og det blir ikke lenge til det blir en ny tur til Trøndelag.