Bildene forteller om de mange skjebnene som befinner seg i arkivene etter fengsel og rettsvesen. Et av portrettene på bildet til denne artikkelen er av en kar med adresse Levanger. Det finnes flere fra Innherred på andre skannede album.
Fra hele landet
–Forbryterportrettene som nylig er lagt ut på Digitalarkivet stammer fra Oslo politikammer. Det finnes likevel noen enkeltpersoner med tilknytning til Levanger og Verdal blant disse portrettene, opplyser rådgiver Mari Arnekleiv Bækkelund ved Statsarkivet.
I tillegg til de søkbare portrettene som fritt kan lastes ned, er også albumene skannet slik at man kan bla gjennom dem og se hva som er notert om den enkelte. I albumene får man som oftest vite navn, alder, føde- og oppholdssted, stilling, hvilket lovbrudd de har gjort og hvilken straff de fikk.
Hjelpefengsel og tukthus
Arnekleiv Bækkelund informerer videre at Statsarkivet i Trondheim oppbevarer arkiver etter Levanger hjelpefengsel, Verdal fengsel og Verdal arbeidskoloni.
–Vi har undersøkt dette arkivmaterialet på et overordnet nivå, men kan ikke se at det finnes forbryterportretter i disse fengselsarkivene.
Statsarkivet i Trondheim har også de historiske arkivene etter flere straffeinstitusjoner i Trondheim, deriblant arkivet etter Trondheim Tukthus.
- Til tross for at Tukthuset lå i Trondheim, kom mange av fangene fra andre steder i Trøndelag. I fangeprotokollene vil man dermed kunne finne innførsler på fanger fra Levanger og Verdal. I disse protokollene finnes det opplysninger om hver enkelt fange, og i noen tilfeller finnes det også fangefoto. Fangeprotokollene fra Trondheim tukthus er dessverre ikke digitalisert. De eldste fangeprotokollene er fritt tilgjengelige for gjennomsyn på vår lesesal, opplyser rådgiver Mari Arnekleiv Bækkelund
De innsatte kunne havne i tukthuset uten dom. Det var nok at myndighetene skaffet en attest fra presten eller et bygdeskussmål fra tinget om den enkeltes livsførsel. Hvor lenge den enkelte ble sittende var opp til øvrigheten. En stor gruppe var «kvinner fradømt livet for blodskam, men benådet».
Lange tradisjoner
I Norge har man lange tradisjoner for å holde kontroll over befolkningen. Ikke minst gjaldt det de kriminelle som det var viktig å ha gode beskrivelser av for eksempel i tilfelle de skulle rømme fra fengsel eller straffeanstalt. Tilbake til 1770-tallet kan man derfor finne signalement på innsatte i tukthus og andre straffeanstalter. Etter at fotografiet ble oppfunnet ble dette sett på som en enda bedre metode til å gjengi virkeligheten og også de kriminelle. Myndighetene startet derfor systematisk opp med å fotografere arrestanter og forbrytere allerede tidlig på 1860-tallet. Dette var flere tiår før vanlige folk hadde råd til å la seg fotografere.
«Udtransporteret af riget»
Det er også bortimot 1200 utlendinger blant de fotograferte. De fleste av disse er fra Sverige, men det finnes også dansker, tyskere, finner, og folk fra mer «eksotiske» steder som Australia, Italia, Persia, Tyrkia og Russland. Mange av utlendingene ble «udtransporteret af riget» - ikke helt ulikt dagens praksis.
Præsten og Jomfruen
Over 1200 av de arresterte har også et alias eller kallenavn. Noen navn viser til yrke, kroppslige kjennetegn eller oppførsel. Her finnes både «julegrauten», «bonden», «præsten», «middags-Marie», «satan», «grisen» og «smørspandet». Det er slett ikke alltid noen umiddelbar sammenheng mellom kallenavn og utseende eller kjønn. «Middags-Marie» og «jomfruen» er menn, mens «Skjeggen» er en bergenser uten antydning til skjegg.
Fra alle yrkeslag
Blant de mange arresterte er det alle mulige yrkestitler. I tillegg til vanlige arbeidere og håndverkere, finnes det også teologiske kandidater, lensmannsbetjent, overrettssakfører, akrobater, omstreifere og prostituerte. Det ser ut til at den forbrytelsen det er flest arrestert for er tyverier, selv om det selvsagt også finnes langt mer alvorlige lovbrudd.
Statsarkivet skriver på sine nettsider at de framover også har som intensjon om å fortelle mer om enkelte av disse forbryterne.
Justismuseet (tidligere Norsk rettsmuseum) i Trindheim har ogsåfangeportretter. Det er et nasjonalt etatsmuseum som ivaretar Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for museal dokumentasjon av sitt virksomhetsområde.