Bente er ikke blant oss lenger. 2018 var bare 3 dager gammelt da vi mottok dette sørgelige budskapet.
En tristere start på det nye året kunne ikke vi i Levanger Kammerkor fått.
Vi visste jo at Bente var alvorlig syk, men hun var et godt eksempel på at det ikke nødvendigvis handler om «hvordan man har det», men om «hvordan man tar det.» Hun levde med sin kreft-diagnose på en måte som gjorde at vi rundt henne ofte «glemte» at hun faktisk var syk! Hun klaget aldri, og ville ikke ha noen særbehandling eller fokus på seg og sine plager. «Det e som det e» sa Bente, rettet ryggen, og gikk ufortrødent videre med si tunge bør.
Det var sjelden at stolen hennes i sopran-rekka sto tom. Så sant hun ikke var sengeliggende, kom Bente på øving. Uansett helsetilstand var hun alltid blid og positiv, alltid på tilbudssiden. Var hun for syk til å stå på scenen, ville hun bidra på annet vis.
Data-kyndig som hun var, ble hun korets redaktør på sosiale medier og sørget for at hjemmeside og Facebook-konto var oppdatert til enhver tid. Hun jobbet i det stille, målrettet og effektivt, uten store ord.
Hun var ansvarsbevisst og real, og hadde en utpreget omsorgsevne. Hun var flink til å SE menneskene rundt seg, og merket raskt om noen kunne trenge oppmuntrende ord eller en god klem. Bente var «hel ved»
Koret betydde mye for Bente, men Bente betydde også veldig mye for koret. Vi ser på oss selv som hennes stor-familie.
Sånn blir det når man tilbringer time etter time, år etter år sammen i et fellesskap. Man blir glade i hverandre, og har omsorg for hverandre. Bente vil etterlate seg et stort tomrom i stor-familien, og kommer alltid til å bli husket, snakket om og holdt kjær.
Haldis, Karstein og Tone har mistet en høyt elsket datter og søster, og våre tanker går først og fremst til dem i denne tunge tiden.
Vi lyser fred over Bente Anitas gode minne.
Pinki Kværneng
På vegne av Levanger Kammerkor