Kalkbruddet og langtidsplanene for Verdalskalk kan fortsatt få temperaturen til å stige i politiske fora. Det sørget Arvid Wold (Miljøpartiet De Grønne) for da planforslaget for kalkressursene i Tromsdalen ble lagt fram til første gangs behandling i Plan og samfunnskomiteen.
100-årsplaner
Planforslaget er utarbeidet av Multiconsult for Verdalskalk AS. Hensikten med detaljreguleringen er å legge til rette for utvidelse av eksisterende uttaksområde for kalk i tråd med gjeldende kommunedelplan for Tromsdalen. Planen vil gjøre det mulig å forvalte forekomsten med en årsproduksjon opp mot 10 millioner tonn og med ei levetid for bruddet på 100 år eller mer.
Utsettelse
Komiteleder Ove Morten Haugan signaliserte før debatten at Arbeiderpartiet ville fremme et utsettelsesforslag.
–Vi ønsker å få en nærmere utredning om hjemmelen til å bruke uttaksmengde som et kriterium for en rekkefølgebestemmelse. Er det mulig å si noe mer om gang og sykkelvei opp mot en grense på 2,5 millioner tonn, redegjorde Haugan.
Begrepet «rekkefølgebestemmelse» går på at visse tiltak må være gjennomført før kommunen kan gi rammetillatelse, igangsettingstillatelse, brukstillatelse eller ferdigattest.
I saken er det derfor viktig å få vurdere om det er rettslig grunnlag for og nødvendig å fastsette rekkefølgebestemmelser om «avbøtende tiltak» i forbindelse med kalktransport og økt trafikkbelastning.
Historisk gjennomgang
Arvid Wold tok ordet etter Haugan.
–Hadde ikke du kommet med et utsettelsesforslag, ville jeg ha gjort det. Men da med en helt annen inngang.
Wold ga plankomiteen en historisk gjennomgang.
–Hvis en skal se på dette med ressursene i Tromsdalen i et historisk perspektiv så kan vi si at våre lokale og kanskje nasjonale politikere var kloke i 1908. Da kjøpte Verdal kommune Værdalsbruket tilbake. Men fire år senere var situasjonen helt annerledes. Politikere som var altfor lite oppdatert og gjorde et dårlig politisk arbeid. Da solgte man 60 prosent av Verdal kommune ut av Verdal til fremmede aktører, og det man solgte var i en periode da Norge var blitt en selvstendig nasjonalstat som ble utviklet, sa Wold.
Glipp i 1912
Arvid Wold tok så for seg utviklingen av konsesjonslovene som skulle sikre norsk kontroll over naturressursene. Dette gjaldt blant annet kalk og som ble gjeldende fra 1914.
–Hvis Verdal kommune hadde vært oppegående i 1912 ville de fått med en setning til i kjøpsdokumentet, nemlig en klargjøring om mineralforekomster. Da ville Verdal kommune stått som prinsipiell grunneier av mineraler forekomster på en svær eiendom, sa Wold. Han mer enn antydet at om så hadde skjedd ville dette ha ført til en mindre anstrengt økonomi for Verdal.
–Da hadde grunnbetalingen for uttak av kalkstein havnet i Verdal kommunes kasse, sa Wold og konkluderte med følgende: –Noe nærmere enn U-landsstruktur enn det vi har i Verdal er vanskelig å få.
–Og takket være at vi har hatt politikere som ikke har fulgt med, har Værdalsbruket fått aksept gjennom hevd på at de er grunneier. Værdalsbruket har også høstet disse pengene, en bedrift som eies av et stort forsikringsselskap, Storebrand. Den økonomien som havner i Værdalsbruket den havne ikke så veldig mye i Verdal kommune, sa Wold. Han understreket at han, om han hadde vært med på kommunedelplanen-behandlingen i 2013, ville han aldri ha godkjent den.
–Vi er nå i ferd med å gjøre et nytt og lite gjennomtenkt vedtak, sa Wold.
–For negativ
Oppleksingen av det som har skjedd de siste 100 år falt ikke god jord hos alle rundt bordet. Fatima Almanea (Ap) mente Wolds oppsummering var for negativ.
–Selv om ikke alle her har vært med å fatte de vedtak som ligger til grunn for planforslaget, har vi en mulighet til å lese oss opp på og være takknemlig overfor det Verdalskalk har tilbudt lokalsamfunnet. Blant annet lokale arbeidsplasser og uttak av viktige ressurser som har generert en god del synergier. Skal en regulere denne ressursen med andre forutsetninger og mål? spurte Almanea.
–Det er ikke snakk om å hindre Verdalskalk i å ta ut mye kalk i lange tider framover. Jeg har ingen intensjoner om at vi skal fjerne kalkindustrien, men det handler om hvor mye en kommune skal stille til disposisjon før det er behov som melder seg, repliserte Wold.
Høyres Oddleiv Aksnes fulgte også opp med støtte til kalkvirksomheten. Han trakk fram de rundt 75 arbeidsplassene som direkte er knyttet til Verdalskalk, og at kalkuttaket gir et tilskudd på 680 millioner til brutto nasjonalprodukt.
–Klimamessig gir det også et godt globalt bidrag ettersom kalken som tas ut i Tromsdalen er renere enn andre alternativer, sa Aksnes.
Gang og sykkelveg
Debatten kom etter hvert tilbake til utfordringene rundt transporten av kalken. Spørsmålet er når det kan komme en gang- og sykkelveg på strekningen Lysthaugen og Valstad. Alle spør seg om dette kommer høyt nok opp på fylkeskommunens prioriterings-liste. Og hvor mye kan en forvente at Verdalskalk skal bidra med? Det er det ingen som foreløpig kan gi noe svar på.
Oddleiv Aksnes mener offentlig veieier må ta ansvar.
–Med en årlig døgntrafikk på tusen biler skulle vi hatt gang og sykkelvei for lenge siden. Jeg føler at vi presser tiltakshaver opp i et hjørne dersom vi setter en grense på 2,5 tonn, og det kan være en sovepute for den egentlige veieier. Jeg synes tiltaks-haver har vært raus med å signalisere at de vil bidra tilsvarende det de bruker veien, sa Aksnes.
Samfunnsaksept
–Vi må få en samfunnsaksept på transporten, oppsummerte komiteleder Ove Morten Haugen før utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.
Planforslaget vil altså komme tilbake til Plan- og samfunnskomiteen, for så etter vedtak bli sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn.