Med andre ord, det er lønnsomt.

Ved hjelp av helikopter og nitrogen skal skogen i Levanger og Verdal vokse seg ferdig. Mye av skogen som hogges i Levanger og Verdal er ikke gammel nok.

–Andelen er bekymringsfullt høy. Vi snakker om skog som skulle stått mye lenger, sier fylkesskogmester Trond Rian hos Fylkesmannen i Trøndelag. Det baseres på en undersøkelse gjort i Levanger og Verdal i 2015 og 2016 hvor man analyserte hva hogsten besto av. Trærne kunne med fordel ha vokst i flere år.

God avkastning

Nå fester Fylkesmannen lit til at gjødsling vil bidra til at den ikke blir hogd for tidlig. Og for skogeierne betyr det dessuten god økonomisk avkastning.

–I stedet for å hogge nesten utvokst skog, kan den i stedet gjødsles. Effekten varer i ti år, og den gir en betydelig vekstøkning. Ved å utnytte skogfond og øvrige tilskuddsordninger, kan du få en årlig avkastning på 25 prosent. Det finnes ikke mange aksjefond som kan konkurrere med det. Skoggjødsling er i det hele tatt veldig gunstig, sier Trond Rian.

Til sommeren er det klart for ny runde, og denne gang er det primært gårdsskogeierne det gjelder. Med økonomisk drahjelp i form av tilskuddspenger.

Ligger til rette

–Til sammenligning gjødsler man i Sverige uten tilskuddsmuligheter i det hele tatt. Det sier noe om lønnsomheten, bemerker Rian. I trøndersk skogbruk er muligheten fortsatt noe ukjent, men det håper man altså å gjøre noe med. Og i Levanger og Verdal skulle det passe som hånd i hanske, nettopp fordi det er så mye som ligger til rette for å lykkes. Her er ingen restriksjoner som det vi finner i deler av Sør-Norge. At kommunene har oppdaterte skogbruksplaner en fordel. I Verdal er denne kartleggingen helt fersk.

Gjødsling gir ifølge Skogbrukets kursinstitutt (Skogkurs) meget god avkastning fordi det i forhold til andre investeringer i skogbruket er kort tid fra investeringstidspunktet til hogst. Det kan regnes med en ekstra tilvekst i 6-10 år etter gjødslingen, noe som totalt gir 1-2 kubikkmeter ekstra volum pr. dekar. Kostnaden ved godt organisert gjødsling vil sannsynligvis ligge på rundt 400 kroner per dekar i 2018, men de reelle utleggene vil bli langt mindre som følge av gode tilskuddsordninger. Det gis 40 prosent tilskudd til gjødsling av skog.

Gjødsles fra helikopter

Rent praktisk foregår gjødslingen ved hjelp av helikopter. Stasjonen med gjødsel blir da plassert i midten, så flyr helikopteret ut derfra i en sirkel med radius på cirka en kilometer. Med andre ord er det en stor fordel med god oppslutning blant skogeierne, da det kreves et visst areal for at det skal kunne gjøres effektivt og lønnsomt for alle parter.

Fylkesskogmester Trond Rian mener det er lønnsomt å gjødsle skogen for så å vente noen år med å hogge den. Foto: Odd Arnfinn Pedersen

Tradisjonen med skoggjødsling har i Trøndelag vært tilsvarende null, inntil «det tok av» i fjor, og da med Verdalsbruket som den store skogeieren. For 2018 har ikke Verdalsbruket de samme ambisjonene, og derfor håper Fylkesmannen at tiltaket skal bli viden kjent også blant de øvrige skogeierne, skognettverk og kommuner. Som følge av kravet til areal, er samorganisering og god koordinering nødvendig. Dette ivaretas av Fylkesmannen og av skognettverkene, men det er en forutsetning at skogeierne melder seg på. Bestillingsfristen til helikopterselskapet utløper ved utgangen av mars, og i praksis betyr det at skogeierne må ha meldt sin interesse i løpet av januar eller februar.

1000 skogeiere

Levanger og Verdal har til sammen cirka 1000 skogeiere med eiendom registrert i skogfondregnskapet. Det er mange å nå, selv om ikke alle eiendommene er like aktuelle.

–Ta gjerne kontakt med skogpådriver Gunnar Jermstad i Innherred skognettverk som i disse dager arbeider med å finne aktuelle steder for skoggjødsling i Levanger og Verdal. Informasjon kan også fås hos kommunens landbrukskontor, Allskog og Fylkesmannen. Bortsett fra hogst er det faktisk ikke mulig å peke på et mer lønnsomt tiltak. Dessuten er lønnsomhet og klimagevinst like stor uansett hvem som eier skogen, påpeker Trond Rian.

Også et klimatiltak

For i tillegg til den økonomiske gevinsten, representerer skoggjødslingen også et klimatiltak ved at granskogen binder en større mengde karbon fra CO.

–Hvis en bestand på 100 dekar gjødsles som anbefalt og oppnår en gjennomsnittlig økt årlig tilvekst på 0,15 kubikkmeter per dekar, bindes hvert år karbon tilsvarende 27 tonn CO₂ mer sammenlignet med hva det ville gjort uten gjødsling, opplyser Skogkurs.

–Av de skogeierne vi har vært i kontakt med så lang, er interessen stor, forteller Gunnar Jermstad.

Skogbruket deles inn i hogstklasser etter utviklingstrinn. Hogstklasse fem er hogstmoden skog, mens hogstklasse fire er eldre produksjonsskog som ennå ikke er hogstmoden.

–La hogstklasse fire for gran få stå. Gå for markedets beste aksjefond. Gjødsling. Det er vår oppfordring, konkluderer fylkesskogmesteren i Trøndelag, Trond Rian.

Utsikt fra Jamtkneppet i høyden mot Frolfjellet.