Se for deg den kaotiske situasjonen som kan oppstå når ambulansen ankommer ulykkesstedet. Her er alvorlig skadde personer som trenger førstehjelp. Ambulansearbeiderne løper inn i bilen for å finne utstyret som trengs. Noe ligger i en sekk oppe i rommet øverst til venstre, det andre i en annen sekk nede til høyre. Og trenger du også det tredje så vet du at de ligger i den blå veska i tredje skuff i midten.
Dette var situasjonen for våre ambulanser for inntil ganske kort tid siden. Verdifull tid gikk med til å finne vesker, plukke fram utstyr og ha oversikt over i hvilken veske eller boks de lå.
I dag er situasjonen en helt annen. Odd Eirik Elden, klinikkoverlege ved Prehospital klinikk i Helse Nord-Trøndelag og Sturla Hammer avdelingsleder for ambulansetjenesten, forteller at det ikke var så mye som skulle til. Men endringen har vært uhyre viktig for pasientsikkerhet og kvalitetssikring.
– Det ble satt trykk fra klinikkleder på en gjennomgang av utstyret som er i bilene, så en del ambulansearbeidere i ambulansetjenesten her i Nord-Trøndelag møttes. Sammen gikk vi gjennom bilene og alt utstyret som var der. Så slanket vi bort mye. Det var så mye der som vi aldri benyttet og som vi bare drev og telte og passet på at de ikke gikk ut på dato. Så vi samlet det utstyret vi faktisk trengte i en ryggsekk, og fikk med det samlet alt på ett sted. Denne sekken her den veier 10 kilo. Før var det i fem – seks ulike pakninger som samlet veide nesten 20 kilo.
Sikkerhet for pasienten
Odd Eirik Elden er ikke i tvil om at dette er forbedring som merkes. Det har de flere eksempler på det siste året da den nye sekken har vært i bruk. De ser det på kvalitetssikring. Det siste året har det ikke vært et eneste avvik på at det er glemt utstyr eller at noe av utstyret hadde gått i stykker. Den viktigste forbedringen er hva dette betyr for pasientsikkerheten.
– I en stresset situasjon hvor det virkelig haster skal du vite hvor du har det ulike utstyret. Nå vet vi at i den sekken her så har vi alt vi trenger. Det er bare å ta den med, åpne den opp og så er du i gang, sier overlegen.
Ovenfra og ned
Ambulansene i Levanger og Steinkjer tok i bruk den nye pakningen høsten 2016. I løpet av 2017 ble det innført i alle ambulansene i Nord-Trøndelag. Nyvinningen er lagt merke til også i andre helseforetak. Nå kjører snart alle ambulansene i Midt-Norge rundt med alt nødvendig utstyr samlet i en sekk.
Det høres enkelt og greit ut, men det er ingen selvfølge innenfor en organisasjon som har vært vant til at ting er styrt ovenfra og ned. Innholdet i en ambulanse var i tråd med instrukser fra ledelsen. Alle ambulansene skulle være utstyrt på samme måte. Det var sånn det skulle være.
– Det har fra gammelt av vært sånn at det har kommet ovenfra og ned. Nå har vi svært liten avstand mellom ledelsen og de som arbeider her. Det er nå en kort veg fra idé og tenkefase til at vi prøver ut. Det fungerer veldig bra etter at vi har innført det, nå er det fagutvikling, tjenesteutvikling og forbedring som gjelder, forteller Elden.
Flere ting på gang
Det bobler av ideer blant ambulansearbeiderne og deres ledere. Odd Eirik Elden forteller at de akkurat nå har seks – sju ulike prosjekter liggende som de ønsker å prøve ut i løpet av de neste fire årene. Han har opptatt av at utprøving må gjøres i rett rekkefølge.
– Vi må prioritere hva som er viktigst og ikke bli for ivrig og tro at alt kan gjøres på en gang. I 2018 skal det handle om å utstyre alle ambulanser med en hjertekompresjonsmaskin, og vi gjør ambulansepersonalet i stand til å ta blodprøver ute på skadestedet, forteller han.
Tanken er å flytte akuttmottaket ut i ambulansene, på skadestedet. Når de tar blodprøver kan de ute i felten finne ut om pasienten har en infeksjon, blødning eller en hjertesykdom.
– Slik kan vi raskere finne ut hva slags behandling pasienten trenger, og på den måten gi beslutningsstøtte til sykehuset eller legevakta. Om ambulansepersonalet finner ut at pasienten er sjuk med en infeksjon, kan legen i andre enden finne ut om det er mulig å begynne på en behandling. Slik kommer vi mye raskere i gang med riktig behandling.
Var dårlig på hjertestans
Helse Nord-Trøndelag har hatt en dårlig statistikk på overlevelse ved hjertestopp. Det kan være flere grunner til det, men innføring av en automatisk hjertekompresjonsmaskin i alle ambulansene er et tiltak som forhåpentligvis vil rette på den statistikken. Ambulansearbeiderne viser oss denne nyvinningen. Liggende fastspent på båren driver maskinen med hjertekompresjon, mens den ene arbeideren i ambulansen med jevne mellomrom sørger for tilførsel av luft. Den andre kan sette seg i bilen og sette kursen mot sykehuset.
Fram til nå måtte begge ambulansearbeiderne bruke all sin tid på hjertekompresjon på stedet. De holdt på fram til pasientene overlevde, eller til vedkommende ble erklært død. Sturla Hammer, avdelingsleder for ambulansetjenesten og med lang erfaring fra dette yrket, lovpriser det nye utstyret.
– Det åpner seg store muligheter med slikt utstyr. Du får mer hender fri og pasienten kan transporteres i ambulansen mens han får hjerte- eller lungeredning. Dette er veldig bra og en stor forbedring, sier Hammer.
Egen innovasjonsklinikk
Therese Troset Engan er nyansatt utviklingsleder i Helse Nord-Trøndelag og startet i jobben ved årsskiftet. I neste uke åpner hun det de har valgt å kalle en innovasjonsklinikk. Dette gjøres blant annet for å legge til rette for og strukturere bedre det utviklingsarbeidet som allerede pågår ved sykehusene. Engan er imponert over det ambulansetjenesten har fått til på kort tid.
– Innovasjonsklinikken skal bli en arena for forskning, utvikling og innovasjon. En plass hvor de ansatte kan få prøvd ut mange av ideene de sitter med. Vi vil også åpne også opp for at innbyggerne og pasientene kan komme med gode forslag til hvordan ting kan bli bedre, sier hun.
Odd Eirik Elden ser fram til å få denne nyvinningen på plass.
– Det blir veldig godt for oss å ha noen å spørre om råd, et sted vi kan få hjelp til å sette ting ut i livet. Vi er jo ikke oppfinnere av yrke, vi er jo helsearbeidere, sier han.