Levanger-mannen er en av nestorene i norsk presse siste mannsalder. Han skulle egentlig laget bok om oppveksten på Ulve, i stedet skriver Rolf Øvrum en dokumentarbok om lekkasjene til mediene etter 22. juli-tragedien.
Boka han er i ferd med å sluttføre vil vekke betydelig oppsikt. 65-åringen tar for seg kildevern og rettssikkerhet i boka «Den fordømte advokaten», som er basert på Sigurd Klomsæt-saken.
Rolf Øvrum har i løpet av det siste året hatt tilgang til og gransket et omfattende etterforskningsmateriale i 22. juli-saken. I tillegg har han intervjuet et kolossalt antall kilder. Hans konklusjoner er både oppsiktsvekkende og nådeløse. Boka vil skape debatt om vårt rettssystem.
Beviser usannheter
Den tidligere generalsekretæren i Norsk Redaktørforening var pressefaglig sakkyndig for advokat Klomsæt i straffesaken i lagmannsrett i januar i år. Der ble Klomsæt dømt for å ha lekket 22. juli-materiale til mediene, etter å ha blitt frifunnet i Oslo tingrett et år tidligere. I mai i år avviste Høyesterett advokatens anke av dommen i lagmannsretten.
Politiet har fusket og bygd sin sak på uforstand, inkompetanse og usannheter.
Saken er brakt inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, og skal bli behandlet der. Øvrum er hoderystende uenig i den rettskraftige dommen og retter ramsalt kritikk mot politi og påtalemyndighet. Han mener rettssikkerheten er satt til side i Klomsæts tilfelle.
– Etterforskningen har vært ensidig og sterkt kritikkverdig. Politiet har fusket og bygd sin sak på uforstand, inkompetanse og usannheter. Etterforskningen har vært ensidig og sterkt kritikkverdig. Det er til dels brukt straffbare etterforskningsmetoder, hevder Øvrum.
Det siste har til og med riksadvokat Tor-Aksel Busch sagt seg enig i, uten at dette fikk avgjørende betydning for lagmannsrettens eller Høyesteretts avgjørelse.
Lekket fortroligheter
Øvrum mener å kunne dokumentere at kommunikasjonsdataene fra telefonene til Klomsæt og hans ansatte ble skaffet til veie og brukt på ulovlig vis av politiet. Det slo også riksadvokaten fast da han - etter at Klomsæt anmeldte saken - refset etterforskningslederen og den senere aktoren i tingrettssaken mot ham. Advokater er som journalister beskyttet av et lovforbud mot innsyn i kildemateriale.
Jeg vet hvem som lekket i politiet, og kommer til å navngi vedkommende i boka.
– Det et er ingen tvil om at det meste av det nyhetsstoffet mediene publiserte i ukene og månedene etter terrorangrepet var basert på lekkasjer fra fortrolige politidokumenter. Det var fra politiets egne rekker det lekket. Det var i hovedsak «folk i blå skjorter» som var medienes viktigste kilder. I det publiserte materialet – det være seg på nettet som på papir – finnes det svært få holdepunkter for at noe av dette lekket fra bistandsadvokatene.
– Du levner heller ikke pressen mye ære?
– Nei, for mediene var disse lekkasjene gull verdt. Allmennheten fikk den informasjon den hadde krav på. Mediene fikk understreket sin samfunnsrolle. Økonomisk var de trolig også ganske gunstige. Basert på det materialet jeg sitter på og de funn jeg har gjort, mener jeg å kunne fastslå at bakteppet for det som litt misvisende er blitt hetende Klomsæt-saken, er den største og alvorligste korrupsjonssaken norsk politi noensinne har stått over for. Jeg vet hvem som lekket i politiet, og kommer til å navngi vedkommende i boka, sier Øvrum om produktet som skal i trykken om knapt to måneder.
Sviktet samfunnsrollen
Han hevder den fjerde statsmakt er blitt en viktig brikke i et høyt spill. Han forsøker å sette søkelys på er hvordan mediene har taklet, for ikke å si tuklet med, den rollen de i denne sammenhengen er blitt tildelt – av politiet?
Det ble fra politiets side lagt en plan for et spill som kun hadde til hensikt å tildekke kritikkverdige forhold.
– Hittil har alle de viktige aktørene gjemt seg bak et antikvert, svært konservativt, absolutt kildevern. Så langt har alle de viktigste aktørene – det være seg i redaksjonene som i presseorganisasjonene – stukket hodet i sanden, sittet helt huggende rolige i frykt for å «å rugge båten». Det mener jeg er brudd på god presseskikk, et svik mot pressens fremste samfunnsrolle. I Vær Varsom-plakaten heter det: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» Pressen har sviktet samfunnsrollen.
– Jeg har brukt hundrevis av timer på å trenge inn i argumentene – de politifaglige, juridiske og etiske – som kan tenkes å ligge til grunn for denne fellen. Kort oppsummert er jeg kommet til at fellen utelukkende ble konstruert for å fjerne fokus fra det faktum at det var fra politikorpset det lekket. Det ble fra politiets side lagt en plan for et spill som kun hadde til hensikt å tildekke kritikkverdige forhold.
– Mener du Klomsæt er utsatt for et justismord?
– Ja. Mitt ærend er ikke først og fremst å renvaske advokat Sigurd Klomsæt. Men dersom jeg kan bidra til det, ser jeg på den effekten som en form for bonus. Ærendet mitt er å skape en debatt som på sikt kan gi oss et sterkere kildevern etter loven, og et i mediene ryddigere forhold til bruken av anonyme kilder. Det er på tide, mener Rolf Øvrum.
Super oppvekst
Ulve var et fantastisk område å vokse opp i.
Boka om de solide røttene i Levanger skal også komme. Den skal Os-bosatte Øvrum begynne på etter at dokumentar-boka er fullført. «Pensjonisten» vil skrive om en flott oppvekst på Hegle nedre og senere Ulve.
– Et fantastisk område å vokse opp i. Det var barn på min alder i alle hus i nabolaget, og var velsignet med fenomenale lærere på gamle Hegle skole. Jeg husker ikke minst Alf Kristian Lockert og Arne Strand, sier Rolf Øvrum, som besøker trehusbyen fem-seks ganger i året. Hans far, snart 97 år gamle Leif Øvrum, bor i Sjøgata.
– Jeg var svært idrettsaktiv i oppveksten, men vi fra Ulve havnet mellom to stoler i idrettslagene. I Okkenhaug og Munkeby ble vi oppfattet som «byramp» og utelatt når Frol IL skulle stille stafettlag. I IL Sverre var vi fra Ulve for bønder å regne, og fikk ikke være med på fotballaget der, smiler Rolf Øvrum.