Onsdag du kunne lese om «Slåttgraut og gammeldans» på Innherred.no, som også ble trykt i torsdagens papirutgave av avisa.
Der står det blant annet om hesjing og påfølgende slåttgraut i gamle dager, hvor Arnulf Haga og Trygve Hofstad uttalte følgende:
– Aldri hesjing uten slåttgraut. Det kunne være en pause hvor vi satt i graset og drakk kaffe, men når dagsjobben var ferdig, var det alltid slåttgraut.
– Feil
En av Innherreds lesere, Eiliv Jostein Furuset, rynket litt på nesen da han leste dette.
– I avisen ser det ut som folk pleide å spise slåttgraut hver dag, men det er feil, bemerker Furuset.
80-åringen har selv vokst opp på gård, og synes det er viktig at leserne får et riktig bilde av historien.
– Slåttgrauten fikk man da man var ferdig med slåttonna. Når man ferdig med å slå, når man hadde «slått av» ble det markert med graut, forteller han.
– Ingen hadde råd til å spise rømmegrøt hver dag, og ikke hadde det vært særlig sunt heller.
Furuset synes dette var en rar uttalelse fra Hofstad, og tror mange av dem som leste dette i avisa kommenterte det for seg selv.
Om høsten var det før i tiden en lignende markering etter skuronna, da også etter med graut etter alt arbeidet var gjort. Dette måltidet ble ifølge Furuset kalt skurgraut.