Hele 129 personer har på Facebook delt vårens avgangselev ved Vuku oppvekstsenter sin opplevelse av MOT-arbeidet i kommunen. 171 personer har i skrivende stund likt statusen hun la ut fredag kveld.

Viktig å balansere

Innherred.no har fått lov til å gjengi innlegget, hvor hun i motsetning til alle andre ungdommer som har vært ute i offentligheten er enig i vurderingen som rådmannen i Verdal har gjort, og som trolig flertallet av politikerne i mandagens kommunestyremøte vil følge.

– Jeg hadde ikke tenkt å uttale meg, men nå føler jeg det er viktig å få frem flere synspunkt fra ungdommens side, innleder hun.

Hun spør seg selv hvor mye MOT egentlig hjelper på å skape gode ungdomsmiljø, og stiller spørsmål om hvor mye penger som skal investeres i ting som lærere, psykologer, helsesøstre og miljøterapeuter likegodt kan gjøre.

Gikk fort over

Nøstdahl medgir at akkurat da hun startet på ungdomsskolen, følte hun også en trygghet i å ha litt eldre medelever som tok henne i mot.

– Men det endret seg fort. Med en gang MOT-skjorta var av, var ikke disse elevene noe annerledes enn andre. Ikke snillere, ikke slemmere, og det var ikke slik at du følte for å gå og snakke med dem, skriver ungjenta.

Hun sier hun aldri har sett noen MOT-elever som aktivt har gått og snakket med de som sitter alene sånn helt uten videre. Edvarda Landfald Nøstdahl stiller også spørsmål rundt utvelgelsen av MOT-elever.

– Det føles som om at det er de med høyest status som velges ut, og noen av dem er både frekke og driver baksnakking når de ikke har MOT-skjorta på, beskriver hun.

Bedre ressursbruk

Et av virkemidlene i MOT-satsingen er å sitte i ring og så få i oppgave å skrive positive ting om hverandre.

– Noen får fullt av forskjellige positive kommentarer. Andre får bare en enkelt kommentar: Snill. Det er ikke negativt, men det føles sånn. Det føles som om at det er det andre skriver bare for å ha noe å skrive, forklarer Nøstdahl.

Hun mener at når MOT fungerer for såpass få, og resten ser på det mer som en happening, så bør kommunen heller bruke ressursene på psykologer, helsesøstre, miljøterapeuter og lærere, som faktisk har både utdanning og erfaring.

Viser mot

Innlegget er altså blitt likt og delt utrolig mye i helgen, og en rekke skriver også støtteerklæringer i kommentarfeltet. Edvarda Landfald Nøstdahl får der bokstavelig talt skryt for sitt «mot» til å se saken fra en annen side.

Hele motinnlegget gjengitt ordrett:

MOT. Egentle så ha itj æ tængt å uttal mæ, men son som situasjon e i dag, så sjer æ d e d e vekti å få fram flær synsponkt å vinkla fra ungdommen si si. Nei, æ snakke ikke ut ifra den vinkeln der æ har tængt å skrivvi et langt innlægg kor æ tar mot i fersvar, å prøv gni in ka bra d e å koffer vi bør fortsætt me'e. D har allerede flærtale gjort, mang av dæm utn at dæm hælt væt grunnlage fer koffer. Æ skriv fra motsatt vinkel, der æ sjer å ferstår koffer politikeran mæn d dæm mæn, å jær d dæm jær. Vi kan jo spær ås sjøl, korr my hjølpe mot? Korr my pæng ska vi innvester i nå som læreran psykologan, helsesøstrin å miljøterapautan vårres kanj jørrå akkurat d såmmå? Dæm kannj likså gått dæm arranger bli kjent læka første skoledag, son som mot elevan jær. Æ væt at mang mæn å sei at "jamen d e æn trygghet å ha gamlar eleva inj vaksina, fer dæm ferstår ås, å når vi bli kjent me gamlar eleva bli d itj så skummelt å gå på skolen, samtidi som vi væt at dæm e den vest vi trøng dæm" eller nå lignanes. Sjøl følt æ d da æ skull bynn på ungdomskolen, men d endra sæ fort. Me æn gång MOT-skjorta va av, va dæm itj nå aintles inj nånn annjan. Itjnå spessielt snillar, å helljer itj nå spessielt slæmmar. D va itj sålles at du følt fer å gå å snakk me nånn tå dæm, fer æ opplevd mang av dæm som ganske dømmanes, mot elev eller ei. Ikke ferstå mæ fæl, æ hae kjæmpe bra på us æ, men æ såg å væt at d va mang som itj ha d. Kanskje skjedd e, men d kunnj itj vårrå nå åft, fer æ hi ALLER sjett æn mot elev som ikke e i mot aksjon, gått å snakka me nånn son sitt ålæn eller prøvd inkludert dæm. Har å lagt mærske te kæm som bli utvæld som mot. De går somregel i dæm som hi mæst å høgest status, ikke all, men mang. Æ kjenne å væt av æn del som e i mot, mang av dæm e av typan me høg status. Æ har opplevd flær gång at når dæm som sakt ikke e i mot aksjon, e frekk som få. Dæm dømme, snakke å kveskre bak rygg, å bryr sæ lite. D e sjølsagt ikke all, men de e nånn, å nånn e fer mang, ivertfall når du e me i nå som ska fårebygg akkurat denne! Å når vi snakke fårebygging, å sitti i ring i klasseromme å skriv på æn papptallærsken ka vi synes om kvar å ænkelt jølpitj. Vi har æn del som får fult av fersjelli positive kommentara om ka babe, kjekk, flink, kul osv dæm e, åsså har vi annjer deln som kun får en enkel kommentar, snill. Æ sei itj at å få snill e negativt, æ sei bære d at d kanj føles son. Æ har prata me nånn som har opplevd d, å dæm fetæle d at dæm sjønne dæm å at følk skriv bærre snill fer å ha nå å skriv. Påænge mett e at når mot funke fer såpass få, å ræstn bre sjer påe som æn happening, så børr helljer dæm som trønge benøtt sæ av ressursa som psykologa, helsesøstri å miljøterapauta å lærera, som faktisk sett me my erfaring etter ei lang utdanning. Æ har ikke fått mot t å skriv å ytter henn mæninga mi pga at mot æn gång holljpå me æn stol-læk eller skrivpåetarskdetduføle i klasseromme mens d spæltes musikk i bakgrunnj. Mot d hiæ fått av familie å vænna å generelt samfunnje rundt mæ.

Vi har ei stor gjellj å betal, å æn plass må pængan takes. Uansjett korr, så vil d allti vårrå nånn som ikke e å bli fernøgd. Klip dåkk sjøl i nakken, sjå flær vinkla, å fer all del itj stæm parti BÆRE pga MOT-saken. De finnjes vektiar ting, takk fer mæ.