Førstebetjent Knut-Roar Grande kan til og med love at de neppe vil løpe etter de som forsøker heller.

Både innsatte og ansatte Innherred har snakket med poengterer at forholdene i fengselet bygger mye på tillit dem imellom. For eksempel er det enkelt å løpe ut gjennom porten når den åpnes og lukkes, og man trenger ikke å være særlig kreativ eller topptrent for å komme seg over gjerdet som omringer fengselet.

Får ikke komme tilbake

De innsatte i Verdal fengsel sitter inne for langt mer alvorlige dommer nå enn for bare noen år siden, men har altså små problemer med å rømme hvis de vil det.

– Løper de, så løper de. Men politiet kommer til å ta den som rømmer, og da blir vedkommende satt inn i lukket (høysikkerhets) fengsel, og personen vil aldri komme tilbake til Verdal fengsel igjen. Da har den innsatte brutt tilliten, sier Grande, som i løpet av sine 21 år i Verdal fengsel bare har opplevd tre rømningsforsøk.

– De ble alle pågrepet og satt i lukket fengsel, sier han.

Med unntak av han som kom ruset til soningen og ble sendt direkte til Trondheim, var det ikke noe uro i fengselet som Innherred observerte på tirsdag.

– Med tanke på at vi har 27 personer på hver brakke er det veldig lite bråk. Det er veldig sjelden det er slåssing. Stort sett er det veldig rolig, forklarer Grande.

Får innsatte fra høysikkerhetsfengsel

I mange år var gjennomsnittstiden for en innsatt i fengselet på 30 dager. I dag har den økt til 160 dager.

– De to siste årene har det blitt lengre dommer fordi de korte dommene er avsatt til fotlenkesoning og en del får samfunnsstraff, forklarer førstebetjent Grande.

I tillegg får de inn en del innsatte som egentlig skulle sonet i høysikkerhetsfengsel, men som på grunn av kapasitetsmangel soner i lavsikkerhetsfengsel som på Verdal.

Andre typer innsatte

Fengselsleder Per Kristian Aunet sa til Adresseavisen i 2007 at største delen av de innsatte i fengselet var personer som hadde rotet det til på et eller annet vis, uten at de kunne kalles harde kriminelle. I dag er det ofte vold, narkotika og sedelighet de sitter inne for.

– Det betyr at type innsatte også har endret seg?

– Ja. Nå er det mye vold, ofte i forbindelse med rus, og sedelighet hvor de ikke har spurt om legitimasjon, for å si det sånn. Det har vært med yngre under 16.

– Er det fortsatt vanlige folk som har dummet seg ut?

– Nånei. Vi har langt flere gjengangere nå, som har gjort noe dumt mange ganger. Det er mange flere kriminelle nå enn før, sier Grande.

For snilt?

Innherred snakket med omtrent ti innsatte under besøket i Verdal fengsel, og alle ga uttrykk for at de trivdes i fengselet og kommer godt overens med fengselsvaktene. En av de innsatte sa sågar at han skulle ønsket han fikk lengre straff, så han kunne tatt opp noen skolefag og fått lengre tid til å bli nykter.

– Det er langt mildere å sitte i fengsel enn jeg hadde trodd, sa vedkommende.

– Kan det blir for snilt, Grande?

– Nei, det kan det egentlig ikke bli. Er det noen brudd, så tar vi det med en gang. Og da får de enten en irettesettelse, en bot for skadeverk eller så skiftes de til høysikkerhet, sier han.

– Ikke bare straff

Heller ikke miljøterapeut Øyvind Ryan synes det er for snilt inne i fengselet.

– Verdal ble et vanlig fengsel i 2002, og vi fikk et begrep som heter kriminalomsorg. Og i det begrepet ligger det noen føringer for at de skal lære noe og tilføye seg noe mens de er her, og at det ikke bare er straff. De skal få med seg noe tilbake som kan forebygge så de ikke havner tilbake i fengsel.

– Hvordan synes du dere lykkes med arbeidet om å gjøre dem klar for samfunnet?

– Jeg skulle ønske at vi lyktes mye mer. Inntil noen år siden hadde Verdal fengsel 600-800 personer innom fengselet hvert år, og vi greier ikke å ha fokus på alle de 800. Men noen greier vi å gjøre noe med så de fungerer bedre ute enn før de kom inn, sier Ryan.

LØPER IKKE ETTER: Førstebetjent i Verdal fengsel, Knut-Roar Grande.