Bjerkeset legger lite imellom når han kritiserer rektor Steinar Nebb og de øvrige i ledelsen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i et leserinnlegg han publiserer i Innherred tirsdag.

Mener ledelsen ofrer helsefag

- Den 25. juni konkluderte styret ved HiNT: «Fakultetsstrukturen i det nye universitetet må gjennomgås med følgende premisser: Det etableres fakulteter innenfor lærerutdanning og helsefag der faglig ledelse legges til HiNT». Dette var et udiskutabelt krav, og antakelig en kritisk faktor for det knappe styreflertallet for i det hele tatt å inngå fusjonsforhandlinger, skriver Bjerkeset.

Ottar Bjerkeset mener ledelsen ved HiNT har ofret helsefag, i hovedsak sykepleierutdanningen, i forhandlingene. Denne utdanningen vil etter alt å dømme bli ledet fra Bodø ved en fusjon.

«Som en flyktningebåt i Middelhavet på mer eller mindre tilfeldig drift nordover»

- Dette er ikke bare uredelig, det er også et uhyre dårlig forhandlingsresultat på vegne av de to største utdanningene ved HiNT. Det virker som forhandlingskort ble kastet tidlig i prosessen, i tillegg har nok motstanden vært større enn forventet fra de akademisk mer erfarne storebrødrene i nord. Det meste av forhandlinger har skjedd uten dekanene, som faktisk er ansvarlige for utøvelsen av de ulike fagene. Forglemmelse eller hersketeknikk? Spør Ottar Bjerkeset i innlegget.

- For mange fremstår nok den såkalte «plattformen» heller som en flyktningebåt i Middelhavet på mer eller mindre tilfeldig drift nordover, skriver Ottar Bjerkeset i innlegget.

Her er Ottar Bjerkesets åpne brev til HiNT-ledelsen

«Den 25. juni konkluderte styret ved HiNT: «Fakultetsstrukturen i det nye universitetet må gjennomgås med følgende premisser: Det etableres fakulteter innenfor lærerutdanning og helsefag der faglig ledelse legges til HiNT». Dette var et udiskutabelt krav, og antakelig en kritisk faktor for det knappe styreflertallet for i det hele tatt å inngå fusjonsforhandlinger.

Forhandlingsutvalget publiserte for få dager siden rapporten «Felles plattform» (for det nye universitetet) og anbefaler en fusjon allerede fra 1 januar 2016. Men det nevnes ikke hvor Helsefag skal ledes fra, og i en svært ullen formulering åpnes det for at Lærerfag kan bli ledet fra Nord-Trøndelag – gitt at en del krevende tiltak blir gjennomført på relativt kort tid. Oppsummert har man ofret Helsefag (og kanskje Lærerfag) og bevisst valgt å prioritere nærings- og ledelsesfag.

Dette er ikke bare uredelig, det er også et uhyre dårlig forhandlingsresultat på vegne av de to største utdanningene ved HiNT. Det virker som forhandlingskort ble kastet tidlig i prosessen, i tillegg har nok motstanden vært større enn forventet fra de akademisk mer erfarne storebrødrene i nord. Det meste av forhandlinger har skjedd uten dekanene, som faktisk er ansvarlige for utøvelsen av de ulike fagene. Forglemmelse eller hersketeknikk? Antakelig var uenigheten mellom dekanene for stor til at man ville ha dem med, det ville jo forlenget prosessen. «Plattformen» er derfor preget av visjonære og vage formuleringer hvor man nå skyver de viktige, vanskelige og tunge faglige avgjørelsene foran seg til etter fusjonen (og da har ikke HiNT noe eget styre lenger). Men hei, studenter og ansatte har jo fått delta på navnekonkurransen! Dessuten blir det sikkert en stilig logo, og sentrale myndigheter vil få bekreftet hvor gode prosessene har vært og hvor raskt fusjonen har gått. Men til hvilken pris? For mange fremstår nok den såkalte «plattformen» heller som en flyktningebåt i Middelhavet på mer eller mindre tilfeldig drift nordover.

Styret skal stemme over dette forslaget onsdag 30 september. Det er derfor viktig å ta innover seg mulige konsekvenser av en forhastet og faglig svakt fundert fusjon – både for studenter, ansatte og befolkningen i regionen. Hvorvidt forhandlingsutvalget i det hele kan anbefale en fusjon på dette grunnlaget, etter vedtaket som ble gjort i juni, er også et betimelig spørsmål styret skal ta stilling til.

Forhandlingsutvalget hadde framstått mer troverdig og ansvarlig om de hadde beklaget overfor Lærer- og Helsefag at ikke klarte innfri egne krav og lovnader. I stedet smiles det bredt til kamera, og honnørordene på vegne av den «gode forhandlingsprosessen» og de gode forhandlingsresultatene sitter løst. I dette dokumentet er det alt som ikke blir sagt som er problemet – et farlig utgangspunkt for store beslutninger. Etter min oppfatning er derfor gårsdagens leder i Trønder-Avisa en betimelig og presis analyse av situasjonen styret nå har blitt satt i.

Ansatte skjønner at HiNT må fusjonere for å bli mer robust og konkurransedyktig, og at en fusjon selvsagt også åpner opp for mange nye muligheter. Men dette forhandlingsresultatet reiser ubehagelige spørsmål om hvem denne fusjonen egentlig tjener, hvor raskt fusjonen bør gjennomføres og ikke minst hva man i det hele tatt har oppnådd. Argumentasjonen for at fusjonen skal skje fra 1 januar er mildt sagt syltynn: «av hensyn til posisjonering av det nye universitetet i et nasjonalt UH-landskap». En slik begrunnelse fortjener ikke akkurat blålys og sirener, slik forhandlerne vil ha oss til å tro.

Ottar Bjerkeset

Professor, HiNT Helsefag»