At de tapte den siste seriekampen med ett mål betydde ikke all verden. Banketten kom de i hvert fall til å vinne, og bronsemedaljene var sikret. Trodde alle.

– Vi hadde premieutdeling og full jubel i bussen på veg hjem, forteller Emil Bjørgvik Sende.

Våknet til skikkelig bakrus

For til tross for tapet kunne ikke Namdalseid annet enn komme opp på samme poengsum som Leksdal med seier i sin siste kamp på søndag. Målforskjellen deres var så dårlig at de måtte vinne med tretten mål borte mot Sparbu for å passere Leksdal på tabellen.

Leksdalsherrene festet til den lyse morgen, men våknet opp i tidenes bakrus utpå søndagsettermiddagen. Namdalseid hadde nemlig klart kunststykket å vinne hele 16-0. Dermed røk tredjeplassen for Leksdal.

– Latterlig. Dette må være kampfiksing, mente Børge Stiklestad, og fikk støtte fra Arnstein Ekseth. Men Sparbu hadde etter rapportene stilt med bare fire-fem av de faste og resten spillere som knapt hadde sittet på benk i løpet av sesongen.

Jinxet det til

Emil Bjørgvik Sende hadde riktignok på forhånd advart mot at Sparbu var «verdens dårligste lag», men så dårlig hadde han likevel ikke trodd de var, spesielt ikke på hjemmebane.

– Det var kanskje ikke så lurt å si, undret Fredrik Holmsberg Hallem i etterpåklokskapens tegn.

Påtenningsansvarlig Erlend Røstad fikk i oppgave å brenne medaljene, og de ble i hvert fall kastet. Så ble også skuffelsen taklet med stil.

P.S. Leksdal fikk aldri noen mulighet til å bedre målforskjellen sin ytterligere da Kvam slet med få tilgjengelige spillere på grunn av elgjakta forrige helg. De møtte ikke opp, og dermed ble resultatet satt til 3-0.