– Målet er å leve av fotballen. Det er jeg ikke redd for å si. Derfor var de to scoringene mot Raufoss den beste vitamininnsprøytningen jeg kunne få frem mot neste sesong.

Mobbet for ikke å ha scoret tre

Det er mandag formiddag. Innherred sitter sammen med Andreas Lykke Strand på Innherredsbakeriet på Øra. Unggutten er fortsatt litt smal i øynene, men vi kan likevel se under capsen at det både er en fornøyd og stolt fotballspiller som sitter foran oss.

– Jeg ble litt mobba i bussen på vei hjem fordi jeg ikke scoret hattrick. Og skal jeg være ærlig så var det litt fortjent også, for jeg hadde et par feite muligheter, så det irriterer meg litt i dag at jeg ikke fikk inn ett til, kan han fortelle.

Men vi tror ikke Andreas skal være så veldig lei seg. To må ble det altså søndag i 6-0-seieren borte mot Raufoss.

Varmet opp i garderoben

Det sto 3-0 ved pause, og Andreas løp intetanende inn i garderoben i pausen – ikke minst for å få litt varme i kroppen.

- Det var styggkaldt der nede med snø i lufta, så jeg var nærmest stivfrossen da jeg kom inn i garderoben, erindrer han.

Han hadde ikke før kommet inn døra før hjelpetrener Trond Viggo Toresen ga tenåringen beskjed om at han skulle spille andre omgang. Bent Sørmo hadde vond rygg, og dermed ble Andreas Peterson flyttet ned som back, mens navnebroren fra Verdal tok svensken sin plass på høyrekanten.

Halvtinte scoringer

Ti minutter etter at dommeren hadde blåst i gang andre omgang, hadde Andreas Lykke Strand scoret sine to første mål i 1. divisjon. Endelig kunne han legge de mange skadeoppholdene bak seg.

- Jeg rakk nesten ikke å varme opp, så du kan godt si jeg scoret mine to første OBOS-ligamål i halvtint tilstand, humrer han over kakao-koppen.

Verdalingen er fortsatt en ung mann. Født i august 1997, så er det enda en stund til han kan få ja til å kjøpe de sterkeste varene på polet, men tror vi ikke spiller noen rolle. For er det en ting som kjennetegner Andreas Lykke Strand, så er det nemlig seriøsiteten og tålmodigheten. Og er det noe du trenger for å bli en godt idrettsutøver, så er disse to egenskapene ganske sentral.

Droppet russefeiring

Og apropos polet.

Andreas droppet nemlig vårens russefeiring helt for å konsentrere seg om skolen og fotballen. Og for de av oss som har vært russ, så krever det rimelig god viljestyrke når man er i den alderen., men for Andreas så var det enkelt å gjøre dette valget. Fotballen var for viktig til det, og i tillegg hadde han lyst å ha med seg gode karakterer på vitnemålet.

Det er lett for at tankene går til en annen verdaling, som for tiden har kapret backplassen på landslaget i fotball.

Andreas kom til LFK allerede som 14-åring. De var totalt seks verdalsspillere som meldte overgang, men i dag er kun Andreas tilbake.

Mange skader

Han har hatt sine skadeproblemer, som har spolert nesten to sesonger. I vinter ble han operert for slitasje i hoften, men var likevel klar for spill i vår. Etter fem kortere innhopp skulle han endelig få sjansen fra start hjemme mot Jerv i august. Det gikk ikke så bra.

Allerede etter fem minutter var Andreas uheldig og røk et leddbånd i ankelen. Dermed ble det et nytt ufrivillig opphold for den skadeforfulgte fotballspilleren.

Men å gi seg har aldri vært noe tema. Mange timer med egentrening – kan man på mange måter si fikk sin første belønning på Toten søndag.

Startplass

Nå er han nesten litt lei seg for at sesongen er over. Samtidig håper han at dette kan være en god søknad til en plass i startoppstillingen, når TV-kjendisene fra Mjøndalen kommer på besøk til siste seriekamp for sesongen.

For det er ikke tvil om at nå har Andreas bare lyst til å komme i gang med en nye sesong. LFK har vist at de har tro på unggutten. Ny og forbedret kontrakt ble signert tidligere i år, og denne binder han til klubben ut 2018.

En annen stor fordel er at Andreas endelig har sikret seg førerkortet for bil. Det betyr at han nå kan kjøre på egenhånd til trening på Moan. Dermed kan far Nils Petter slippe den jobben, og det er nok ikke få turer Strand senior har mellom nabokommunene i fotballens tjeneste.

Men som sønnen kommenterer om den saken:

–Han sier det er greit, men innerst inne tror jeg han ikke vil innrømme det.

Hvileår

Med avslutningsår på skole og fotball så har det blitt travelt det siste året. Selv om han fortsatt bor hjemme, så er det lett for at det blir litt for mye trening og lite hvile.

- Det kan lett bli det når vi hadde gym på skolen og trening på kvelden. Da kunne det fort bli to økter hver dag, og med et slitent dekke på Moan i tillegg så skjønner du sikkert hva som kan skje, sier han og nikker over bordet.

Derfor har han nå rett og slett tatt seg et hvileår. Fotballen skal ha hovedfokus neste sesong.

Andreas Lykke Strand vil se hvor langt han kan nå med ballen i beina.