Silje Waade husker med glede tilbake da Byåsen spilte europacup i Stjørdal for tre år siden. Da var det fullt hus i Silje sin hjemby.

Nå håper hun levangsbyggen og andre kommer og støtter trondheimslaget når de møter det ungarske laget Erd HC i Trønderhallen lørdag kveld.

Det som kanskje er litt synd er at det for tiden er ingen andre nordtrøndere enn Silje på Byåsen-laget, men med et inntrøndersk håndballpublikum sulteforet på topphåndball – all den til Levanger Håndballklubb er nede i en bølgedal – så kan det godt hende det blir folksomt i Levanger sin storstue også.

Venter tøff motstand

Men før vi kommer så langt. Vi fikk en prat med den blide Stjørdalsjenta torsdag kveld. Vi hadde først ringt henne, men ikke fått svar. Om det er mamma eller pappa, eller landslagstrener Thorir Hergeirsson sin skyld skal vi ikke mene noe om, men det gikk ikke lang tid så ringte en blid og sprudlende stemmer tilbake og lurte på hva det gjaldt. Det er kanskje ikke alle nyslåtte EM-vinnere som viser slik omsorg for den skrivende presse.

Vi fikk nemlig fortalt hva det gjaldt. I første rekke fordi Byåsen har tatt med seg en internasjonal kamp til Innherred igjen – for det er faktisk over tre år siden sist det var internasjonal motstand på håndballbanen i Trønderhallen.

Dette er altså en EHF-kamp som er nivået under Champions League hvor Larvik deltar. Det kan da på mange måter sammenlignes med fotballens Europaliga.

Ifølge Silje Waade så venter de tøff motstand fra det ungarske laget. De ligger nivåmessig like under Györ, som i flere år har vært blant de beste lagene i hele verden.

Men det er altså den blide og nybakte europamesteren som skal forsvare de inntrønderske fargene mot det ungarske laget.

Julaften i Skogn

Silje har mye slekt i Levanger. Hennes far er oppvokst i Skogn og besteforeldrene Sonja Waade og Jostein Nilsen bor fortsatt i området. Med flere onkler, tanter og søskenbarn i pappas hjemkommune også, så er det ikke rart at det ble mange rundt middagsbordet julekvelden.

–Ja, vi var 25 stykker på samlet på Skogn julaften, og selvsagt måtte jeg ha med meg gullmedaljen, sier hun og ler litt, men vi kan høre at hun er stolt også.

Det tyder på godt samhold i familien, og Silje kan fortelle at hun prøver å få til besøk på Skogn så ofte hun kan, selv om det kan blir travel dager med klubb- og landslagshåndball, 50 prosent idrettsstudier ved NTNU, og som ikke det er nok – deltidsjobb i Sparebank 1 SMN også.

–Du går stort sett i ett ja, men det er bare hyggelig når det går bra på banen.

Slo gjennom i EM

For det er ikke i tvil om at Silje har stått på og jobbet for suksessen hun har hatt. To korsbåndskader har 22-åringen hatt, men hun har kjempet seg tålmodig tilbake. Derfor var det både overraskende og hyggelig at hun nærmest slo igjennom med et brak i EM nå i desember.

Siljes far Stig Werner er altså oppvokst i Skogn fra han var 11 år. Han var en talentfull utøver både innen ski og orientering, men etter at han kom igjennom nåløyet både på Fallskjermjegerskolen og flygerutdanning i USA, så ble konkurranseidretten lagt på hylla. Men konkurranseinstinktet må du ha med deg for å bli utdannet flyger gjennom Forsvaret, og med en mor Janne som er norgesmester i lengde, så kan vi bare anta at Silje har fått gode gener å ta med seg på håndballbanen.

Og far Stig Werner kan bekrefte datteren sitt utsagn om at foreldrene har fulgt henne tett. Alle hjemmekampene i Trondheim blir naturlig nok sett ringside. Møbelringen Cup ble overvært fra tribunen i Stavanger, og når far sjøl kan berette at han var i Sverige under hele EM, så da skjønner vi at interessen så absolutt er til stede.

–Janne tenkte hadde også planer om å være der hele tiden, men vi har en datter på 16 år som også spiller håndball, så da måtte hun dra hjem.

Karen, som hun heter spiller på både på tre lag til Stjørdal Håndballklubb – det vil si fra 16 år til senior. Treneren er den gamle LHK-treneren Bjørn Blomquist, og ifølge pappa Waade er stjørdalingene fornøyd med jobben svensken gjør.

Slekta kommer

Lillesøster Karen er for øvrig veldig tydelig i baksetet på vei til nok en trening i Stjørdalshallen. Hun skal bli bedre enn storesøster Silje, og da han hun i hvert fall noe å strekke seg etter, men det er tydeligvis ikke noe i veien med ambisjonene.

Men i dag blir det ikke trening. Hele familien Waade setter seg i bilen og kjører nordover for å se eldstedatteren spille europacupkamp i Levanger. Og med 25 stykker på julaften så må det vel bli like stort oppmøte i Trønderhallen fra slekta Waade/Nilsen.

–Ja, det både håper og tror jeg. Et sted mellom 30 og 40 personer bør melde sin ankomst. Selv kommer vi senest en time før kampstart.

–Vi er nøye på det. Forberedelsene er viktig for oss også – du vet, vi må studere motstanderne slik at vi finner svakheter, humrer Stig Werner.

Og etter kampen er det meningen at så mange som mulig skal til bestemor Sonja og bestefar Jostein på middag.

–Silje har sagt at hun skal prøve alt hun kan for å få det til. Da får vi håpe det blir en skikkelig seiersmiddag også.