Tor-Petter Abelsen (71) takker sine gode hjelpere for at han har helsa i behold. Det kunne ha godt så mye verre på skituren i Marka.

Det var tirsdag 10. januar at den spreke pensjonisten og kjente lokalpolitikeren la ut på en skitur i Marka, «for å sjekke forholdene» - som han selv formulerer det. Nyåret hadde hatt et varierende vær med både regn og snø. Det var slettes ikke optimale forhold. Heldigvis for Tor-Petter var det flere ute på trimtur i Fånettløypa denne dagen.

71-åringen var på vei tilbake og ned Sjuttudalen, og satt i hockeystilling, da det han plutselig stupte. Han hadde kommet ned i en ujevnhet i løypa som var for-årsaket av værforholdene. Fallet var stygt, men ennå visste ikke Tor-Petter hvor alvorlig det faktisk var. Han ble liggende, men ikke særlig lenge, og han visste at to løpere fra Leirådal kom etter ham.

Ville på beina igjen

Det var Geir Martin Bjørkeng og Laila Helene Botnen som fant Abelsen i en noe fortumlet tilstand.

Geir Martin forteller at han ble litt stuss da han så den spreke pensjonisten ligge på bakken, og han lurte på hva som hadde skjedd.

–Hi du sli det rættele nu, hi du slått ut av dæ pusten? spurte Bjørkeng.

Tor-Petter Abelsen kunne bekrefte det. Samtidig ble de enige om å gjøre et forsøke på å reise ham opp.

–Han hadde en formening om at han skulle renne ned selv. Men vi fant fort ut at det ikke var noe vits i å prøve, forteller leirådalingen.

Ingen mobildekning

Nå er det ikke mobildekning på dette stedet, noe som er klanderverdig all den tid det er så mye ferdsel her.

–Geir Martin tok iallfall ansvar og rente ned for å få mobildekning, fortsetter Abelsen.

Bjørkeng måtte et par kilomet-er nedover løypa, og først ved høyspentledningene fikk han enedelig kontakte på nødnummeret 113. Men kommunikasjonen var såpass hakkete at Bjørkeng måtte enda lenger ned før han fikk gitt full beskjed, og kvittering tilbake på at ambulanse var på vei.

I mellomtiden hadde Laila Botnen tatt seg av Tor-Petter.

–Det var første gangen jeg møtte Laila. Jeg hadde jo sett henne på ski før, men visste ikke hvem hun var, forteller Abelsen.

Nå skulle det vise seg at hun var rette person til å ta seg av den første akuttfasen. Den barnehageansatte kvinnen fra Leirådal har gjennom jobben gjennomgått flere førstehjelpskurs. Nå kom kunnskapen til nytte. Hun brettet sin egen ski-jakke over Abelesen og holdt den nødvendige kontakt.

–Hun var utrolig god å ha, sier Abelsen som med Laila ved sin side greide å holde seg våken.

–Laila var så rolig. Jeg var så trygg og avslappet, og helt sikker på at dette ville gå bra. Hun snakket litt med meg, og jeg følte at hun var til stede. Både varmen fra jakka og fra mennesket varmet.

Snorre og Jarle

Midt opp i dette kom Snorre Skrove og assisisterte Laila. Han hadde truffet Geir Martin Bjørkeng og fått en kort orientering om det som hadde skjedd.

Til alt hell lyktes det samtidig Bjørkeng å få kontakt med Jarle Aurstad. Han var akkurat på tur ned fra Marka, og kunne nå raskt komme tilbake og gjøre klar scootertransport. Fra nå av skjedde ting i kjapp rekkefølge. Det kunne ha tatt mye lengre tid, bare en time tidligere hadde Jarle nede vært på Øra.

–Til slutt ble Jarle den reddende engel som kom med snø-scooter. Jeg ble lagt på en kjelke, surret fast med tepper rundt meg. Jeg husker jeg så på trærne og oppfattet hvor vi var da jeg ble fraktet ned.

–Hadde du smerter?

–Nei, akkurat da var det ikke smerter. Det er vel noen stoffer i kroppen som virker inn, tror Abelsen.

Inne i ambulansen fikk mannskapet raskt slå fast at det dreide seg om stygge skader.

–Jeg hørte på kommunikasjonen de hadde med sykehuset. De snakket om at det var en kul bak på ryggen og begynte å antyde hva det var.

Abelsen fullroser både ambulansepersonellet, akutten og intensivavdelingen ved Sykehus-et. For ham har møtet med helsevesenet vært en øyeåpner på hvor godt dette fungerer i Norge. Abelsen sier han hele veien opp-levde ro, trygghet, effektivitet og fagkunnskap.

–Jeg har i ettertid sagt litt på spøk at jeg anbefaler alle et opp-hold på intensiven.

Abelsen er klar over at han har hatt hellet med seg. Ting kunne gått mye verre.

Flere brudd

Det var ribbeinsbrudd, lungene var kollapset og det ble påvist brudd i ryggvirvel, nær ryggmargen.

–Det var ikke mye om å gjøre. På sykehuset har de sagt at jeg hadde flaks, og at jeg var heldig som hadde så god fysisk form.

Geir Martin Bjørkeng legger til: - Hadde vi visst hvor alvorlig det var, hadde vi ikke turt å røre ham.

Nå er Tor-Petter inne i en langsom rehabilitering. To ganger i uka er han i varmebassenget, og han må tålmodig bygge opp kroppen. Han regner med å være fullt ut restituert om et års tid.

–Jeg var til kontroll, og fikk tatt røntgen den 10. Da sa de at jeg hadde vært ute for noe hardt, ja. Men alt var greit. Så det er bare å trene seg opp.

Det har vært 10 utfordrende uker. Skadene og smertene har hindret ham i å kjøre bil, og i det hele tatt har det vært nødvendig med hjelp.

–Da er det godt å ha naboer som trår til, og de har vært fantastiske. I det hele tatt har jeg møtt så mye godhet de siste ukene at jeg ikke sitter og er bitter over det som har skjedd, sier Abelsen og gjentar. –Helsesystemet vi har i Norge er enormt. Det gjør ikke forskjell på fattig og rik. Alle blir fanget opp.

Birken og Vasaloppet

–Når blir neste tur i Marka?

–Det blir ikke i vinter, og ikke før neste sesong. Men jeg kommer til å alliere meg med noen om jeg går innover Marka. Det har jeg lovet Alfrida, fruen. Hun takker også alle som har hjulpet meg. Hun er veldig takknemlig for at det gikk så bra som det gjorde.

Nå er det ikke helt slutt på de større utfordringer. Går alt rette veien, blir det Birken-deltakelse neste år.

–Og jeg skal gå Vasaloppet igjen, sier den spreke pensjonisten bestemt.

Allerede til sommeren er målet å komme seg på dags- og fisketurer i terrenget ved Alta, der Tor-Petter Abelsen var aktiv i helt unge år. Det blir nok ikke overnatting på fjellet og tur med tung ryggsekk, slik det har vært sammen med en kamerat de siste årene.

PS. Marka er det største ufartsområdet i Verdal på vinters tid. Skihytta til Leksdal idrettslag er nå utstyrt med hjertestarter. Det er en gave som er gitt av sanitetsdamene i Leksdal.