25 timer i buss og to kamper i påskehelgen

Det krever sin mann når unggutta skal bidra både på første- og andrelaget til Levanger Fotballklubb.
Sport

Det var vel Nils Arne Eggen som en gang brukte begrepet «bakgårdsklubber» når han syntes at litt for mange norske fotballspillere tok turen til mer eller mindre kjente fotballklubber på kontinentet eller balløya på andre siden av Nordsjøen.

Om vi ikke akkurat skal bruke ordet bakgårdsklubb om LFK, så har nok livet i OBOS-ligaen til tider en hverdag som minner mye om det vi forbinder med å spille i en klubb utenfor det store rampelyset.

Sist helg spilte LFK bortekamp mot nyopprykkede Florø, og turen til Norges vestligste by ble nok mye mere kronglete enn Magnus Powell og hans menn hadde sett for seg før sesongen.

–Ja, jubelen sto vel ikke akkurat i taket da vi informerte om at det ble buss i stedet for fly, men slik er det. Vi må sette tæring etter næring, og da må vi spare penger der vi kan.

Det sier Andreas Holmberg, sportssjef i LFK. Han fikk en vanskelig jobb når turen til Florø kolliderte med påskehelgen, og dermed mange andre som også skulle ut å fly.

–Hadde vi valgt fly som reisemåte så hadde hele turen kostet oss rundt 170 000 kroner. Dermed måtte vi ta tunge valget å bestemme oss for å kjøre buss i stedet, sier han.

Sparer halvparten

Holmberg forteller at kostnadene ble cirka halvert ved at man valgte mange timer langs landeveien i stedet for lufttransport.

Og mange timer i buss ble det for LFK-guttene. Allerede klokken ni søndag morgen forlot troppen Moan, og var ikke framme i Florø før klokken 22 om kvelden. Der ventet en natt på hotell.

Andre påskedag var det frokost klokka ni, før laget satte kursen mot stadion for en lett økt, slik at kroppen skulle være klar for kamp samme kveld.

––Men vi fikk ikke trene på matchbanen som har naturgress. Vi måtte nøye oss med kunstgresset ved siden av, sier Andreas Lykke Strand.

Etter trening var det klart for frokost nummer to, før spillerne slappet av, og noen tok seg en rusletur litt senere på dagen.

Klokka 15 samlet laget seg til en ny matbit med påfølgende spillermøte på hotellet, og forberedelser til kampstart klokka 18.

Dommeren blåste av kampen litt før klokka 20 mandag kveld. Tre kvarter senere satte levangergjengen seg på bussen med ett poeng i bagasjen, og en lang natt som ventet over både Stryne- og Dovrefjell.

–Nei, det ble ikke mye søvn på hjemturen. Jeg tror klokka ble rundt tre på natta før jeg endelig fikk en liten blund. Du kan si det var godt å komme hjem å finne senga utpå morgenkvisten.

Andreas blir nærmest trøtt bare ved tanken på den lange bussturen, da vi møtte han og Horenes Taddese på Verdal videregående skole onsdag formiddag.

Duoen var tilbake på gutterommet klokka åtte tirsdag morgen, og kunne da bokføre cirka 22 timer i buss som en avslutning på påskehøytiden

– Jeg var glad det var planleggingsdag på skolen tirsdag, sier Horenus oppriktig.

Ny busstur

For guttene var ikke ferdig med busskjøringen for dem som trodde det. I og med at begge startet på benken mot Florø, så måtte de pent stille opp da LFK 2 spilte mot Kvik i Trondheim tirsdag kveld.

Derfor ventet ny busstur fra Moan klokka 17, og uret rakk nesten å passere midnatt før de igjen kunne låse seg inn i barndomshjemmet i Verdal.

I mellomtiden hadde de spilt uavgjort 1–1 mot trondheimslaget. Nå betyr kanskje ikke resultatet det meste for andrelaget til LFK, men Andreas må innrømme at han gremmer seg fortsatt over at han presterte å brenne straffe i første omgang.

–Uff, det var ikke bra. Det var en elendig straffe. Og jeg som scoret på alle straffene i yngre år. Det kan hende det blir en stund til jeg får sjansen igjen, sier Andreas, etterfulgt av vennskapelig mobbing fra kameraten.

For guttene fra Verdal holder sammen. De er romkamerater når de er på tur, men de skryter av miljøet i klubben selv om det kom var stor utskifting av spillerstallen før denne sesongen,

–For meg var det nok en fordel at det kom mange nye samtidig. Det gjør at man lettere glir inn i gruppa, tror Horenus.

Onsdag ettermiddag var det felles styrketrening som sto på programmet. Da skulle siste rest av bussturen «klemmes» ut av muskulaturen, og etterpå var hele gjengen invitert på kino.

Privat forestilling

– Vi skal visstnok ha privat visning på Festiviteten. Jeg vet ikke helt hvilken film det er, men Scarlett Johansson har hovedrollen, og hun er jo verdt å se på. Da får vel jeg og Andreas finne oss et dobbeltsete sammen, sier Horenus og gliser.

Som vi skjønner. Tonen er god mellom kameratene. De koser seg i klubben på andre siden av Rinnelva. Andreas fikk hele 30 minutter som innbytter mot Florø, og Horenus spilte hele kampen mot Ull/Kisa i serieåpningen. Begge har fått gode tilbakemeldinger fra trenerne, så begge håper på nye sjanser når Mjøndalen kommer på besøk til helga.

Håper på flere sjanser

– Jeg var jo overrasket over å få spille mot Ull/Kisa, og synes ikke selv jeg gjorde meg bort. Samtidig skjønner jeg at Powell vil bruke Joakim Wrele når han var spilleklar igjen, i og med at Mateo og jeg blir litt for like spillertyper. Men jeg håper selvsagt at jeg får sjansen igjen. Det å spille i OBOS-ligaen ga absolutt mersmak, sier en motivert Horenus.

Andreas håper også at sist helgs innsats mot Florø vil gi han flere muligheter. Nå har han vært skadefri lenge og føler det går bra på trening. Derfor hadde han gjerne takket ja til en startplass i LFK sin siste seriekamp på Guldbergaunet.

–Absolutt, men samtidig er jeg tålmodig. Nå er fotball artig uansett, og jeg er jo bare tenåring fortsatt, sier han og smiler, vel vitende om at han blir ««voksen» først i midten av august.