Han kom inn i den tredje gruppa i regnværet, og var bare sekunder etter vinneren - den regjerende verdensmester i U23, Kristoffer Halvorsen. Bjørn Helge var med og preget hele det knalltøffe rittet, som han egentlig ikke var kvalifisert for. Da han stod opp i morges var han 12. reserve til en plass i det 60-manns store feltet, men dette var åpenbart hans dag!

Ikke tryne

- Fredag morgen syklet jeg en tur til Skallstuggu, og fikk først på formiddagen vite at jeg fikk starte. Jeg hadde ikke forhåpninger om å hevde meg i dette selskapet, men det gikk over all forventing. Helt herlig, smiler Sandberg, som var publikumsfavoritten til de innvidde.

Først i like før finalerunden fikk speaker opplyst at det var en lokal rytter som var med helt der fremme, dette skapte ekstra stor interesse og stemning for spurten.

- Målet på forhånd var å ikke tryne, og komme til mål. Begge deler gikk fint, sier en meget glad Bjørn Helge Sandberg.

44 km/t

Karrieren hans har gått i bølger. Han var nær ved å legge opp i fjor høst, men valgte å fortsette i et nytt miljø i sørtrønderske Gauldal. Det har gitt karrieren et betydelig løft, og toppet seg med fredagens oppvisning. Gaterittet gikk i over en time, og rytterne hadde en snitthastighet på hele 44 kiliometer i timen. Og Bjørn Helge Sandberg var ikke mer enn et snaut halvminutt dårligere enn verdens beste ungdomsrytter!

- En kjempeprestasjon som han virkelig fortjente. Bjørn Helge slo en rekke sterke ryttere, og ble aller best av de trønderske. Dette er stort, sier sykkelentuasiast og ordfører Robert Svarva som fulgte alle rittene ringside.

Ordføreren påpeker helt riktig at mer enn halvparten av rytterne ble tatt ut av løpet underveis, fordi de var distansert kraftig. Bjørn Helge Sandberg var ikke i nærheten av å bli vinket av - han koste seg der fremme:

I militæret

- Jeg syns det gikk lett hele veien, og dette ga mersmek, sier den sympatiske blåskogningen, som er førsteårssenior og 1998-modell.

Hva fremtiden vil bringe på sykkelsetet vet han ikke, men fredagens bragd må inspirere til fortsatt satsing. Til vinteren venter militærtjeneste, uten at den trenger stå i veien for syklingen.

- Jeg sykler først og fremst fordi det er artig, bedyrer rittets største overraskelse.