– Jeg blir fort engasjert, og når jeg får interesse for noe, hopper jeg inn i det med hele meg. Jeg drives av resultat og prosessen som kreves for å oppnå resultat. Dessuten setter jeg stor pris på folk som er rundt meg, spesielt de som har et brennende engasjement. Alt dette gir meg energi, forteller Birgit.

I to uker har hun tatt seg tid til å være sammen med familien i Levanger. Hjemme hos mamma Sigrun får hun tid til å koble av mellom treningsøktene i en hektisk oppkjøring til VM i september.

– Jeg har tenkt å lage blåskjell i kveld med foccacia, forteller Sigrun, før hun haster ut døra på vei til jobb på Sykehuset Levanger. Birgit tilbyr seg å hjelpe til med matlagingen etter fredagens andre treningsøkt.

Har lært mye av bestemor

– Familie og venner i Levanger betyr mye for meg. Det blir som et anker. Et fast holdepunkt. Jeg reiser hjem så ofte jeg kan. Noen ganger tar jeg fly hjem på lørdag bare for å ligge hjemme ei natt, få en kveld og formiddag sammen med mine nærmeste. Da er jeg tilbake i Oslo søndag ettermiddag. Ti timer hjemme i Levanger er bedre enn ingenting, smiler hun.

– Jeg har et spesielt godt forhold til min bestemor Frida Røkkum. Hun er alltid der for meg, følger med og kommer med oppmuntrende ord. Jeg har lært mye av henne.

Ved siden av et særdeles sjarmerende smil og sitt smittende humør er Birgit kjent for å se muligheter der andre ser hinder. Men engasjementet og den aktive livsstilen har sin pris.

– Det er en hårfin balansegang, det å være så aktiv som jeg er og det å kjenne sine egne begrensinger. Det har vært tunge perioder hvor jeg bare har ligget og kastet opp av ren utmattelse. Hodet vil mer enn kroppen noen ganger, og det må jeg lære meg å leve med på en god måte. Det er medaljens bakside.

VM i slutten av august

I vår skadet hun seg på en båttur og har derfor en skinne montert på foten. Det stopper henne ikke fra å trene for fullt.

– Da det smalt begynte jeg umiddelbart å planlegge hvordan jeg kunne ro med gips. Men heldigvis var det bare et korsbånd som røk og ikke noe beinbrudd. Skaden begrenser treningen noe, men det skal ikke påvirke VM-formen noe særlig.

26-åringen er allerede kvalifisert til ro-VM i Frankrike som starter 30. august. Mesterskapet er et delmål på veien til Paralympics i Brasil september 2016.

– Jeg har medaljeambisjoner i VM, men det viktigste er å kvalifisere seg til Paralympics. Blir man blant de åtte beste i VM nå i høst, er man sikret billett til Rio. Men konkurransen er tøffere nå enn den var i forrige VM. Målet er å få med flest mulig norske båter til Paralympics.

Måtte prioritere

På det meste har hun hatt elleve frivillige verv ved siden av jobben i Norges idrettsforbund og idrettskarrieren med langrenn på vinteren og roing på sommeren. Da det kokte som mest måtte hun ta et valg. Privatlivet og den politiske karrieren måtte vike for satsingen på idrett.

– Jeg kom til et punkt hvor jeg måtte ta et valg mellom å ha kjæreste eller å bruke det lille jeg hadde av fritid på min egen familie. Jeg valgte det siste. Jeg har 180 reisedøgn i året og tiden hjemme går med til trening og jobb. Det var et tøft valg, men jeg mener det var det riktige. Jeg er fortsatt engasjert i politiske spørsmål, men har for tiden ikke mulighet til å ta på meg noen verv eller oppgaver.

Under oppkjøringen til VM i høst har Birgit kun én frikveld i uka.

– Vi har fri hver onsdag kveld og da kan vi si ja til forespørsler som ikke dreier seg om trening. Jeg har fått god hjelp til å lære meg å si nei. Trenerne og Olaf (Tufte) er flinke til å stille meg dette spørsmålet: Kan det vente til 2017, så gjør du det i 2017, ler hun.

Funksjonshemmede og -friske sammen

Det norske rolandslaget har gått sine egne veier og som Birgit fortalte på Sommeråpent på NRK fra Levanger onsdag, er landslaget nå helintegrert hvor funksjonshemmede og -friske både trener og konkurrerer sammen.

– Vi er på mange måter et foregangsland når det gjelder landslagsmodellen vi har valgt. Kvinner, menn, lettvektere, tungvektere, funksjonshemme og funksjonsfrisk trener sammen. Vi konkurrerer også sammen i nasjonale og internasjonale mesterskap.

Ifølge Birgit gir dette mange fordeler.

– Det hever nivået på treningsarbeidet og styrker samholdet i gruppa. Når jeg reiser tilbake til Oslo drar vi rett på leir i Strømstad. Trenerne vil at vi skal isolere oss mest mulig for å kunne fokusere hundre prosent på treningen. Da skal vi bo sammen på tolvmannsrom. Det blir som en sommerleir. Et slikt opplegg gir oss en unik mulighet til å utveksle erfaringer med hverandre.

Tufte full av lovord

En av de mange som Birgit har fått et nært forhold til etter at hun startet satsingen på roing, er den profilerte landslagsutøveren Olaf Tufte. De er begge utøverambassadører for den humanitære organisasjonen Right to play og er en del av det helintegrerte rolandslaget.

– Hvordan vil du beskrive Birgit som person og idrettsutøver?

– Å beskrive henne som person er ikke så voldsomt vanskelig. Birgit er jo et stort latterapparat. En person med en vanvittig guts og stå-på-vilje, som alltid ser muligheter. Jeg tror ikke Birgit vet hva hinder er, sier den dobbelte OL-mesteren i roing fra 2008 (Bejing) og 2004 (Athen).

– For henne som idrettsutøver handler det kun om å se hva hun kan få gjort for å nå målene sine. Hun deler villig av sin kunnskap, både med lagkamerater og konkurrenter. For Birgit er alt mulig og hun elsker utfordringer.

Flink til å se det positive

– Hun sier selv at hun har lært mye av deg. Hva kan du lære av henne?

– Jeg lærer definitivt mye bare av å være sammen med henne. Hun er nokså spesiell. Vi som har alt intakt har en tendens til å surne over små ting når verden går i mot oss. Det er det vanskelig å gjøre når Birgit kommer dundrede rundt hjørnet i rullestolen sin, og smiler og ler.

– Hun er flink til alltid å finne en positiv vinkling og å få oss andre til å forstå at ting kunne vært mye verre. Det er en egenskap som smitter over på hele laget.

– Birgit er i tillegg en meget oppegående dame, og når vi er sammen så diskuterer vi mye. Om roing, teknikk, fysikk og mentalitet. Men også hverdagslige ting og ikke minst politikk. Når man er sammen med henne, utvikler man seg som menneske og person, ikke bare som idrettsutøver,

Bør forenene utøverne

– Hva kan dere oppnå av å være helintegrert som landslag?

– For oss er det ikke det ene eller det andre. En utøver som Birgit bidrar veldig mye til laget og de er alle en naturlig del av gruppa. Vi deler erfaringer og kunnskap begge veier.

– Er det på tide at andre idrettsgrener gjør som roerne; Å forene utøverne?

– Ja, det tror jeg. Jeg tror litt for mange setter sine fordommer først, noe som bidrar til å skape et klasseskille mellom funksjonshemmede og -friske.