Meninger

Nå trengs en bypolitikk

Det trengs en politisk strategi for å utvikle Levanger sentrum.

Hilsegata i Levanger sentrum. Foto: Roger M. Svendsen  Foto: Roger M. Svendsen

Meninger

Det er vanskelig å se at Levanger har foretatt seg stort etter at høgskolen ble til universitet. Levanger skinner ikke som en rubin, slik riksantikvaren ønsket for ti år siden. Siden den gang har NTNU startet medisinutdanning her i byen, og høgskolen har blitt til universitet, men det virker som det er andre som satser på Levanger enn kommunen selv. Det er i det hele tatt vanskelig å få øye på noen bypolitikk. Sentrum preges av biltrafikk og støv, og mangler et naturlig samlingssted. Kinoen er nedlagt, og biblioteket og kulturhuset lider under manglende modernisering. Mange butikkvinduer står tomme. Cittaslow – som kanskje kunne kalles en bystrategi – er avviklet. Så hva nå?

Espen Leirset 

skal gjøre alt utviklingsarbeid selv, må kommunen vise vei. Hvor skal vi? Hva skal gjøres for å komme dit? Dette kalles strategi, og det trengs en strategi som er politisk forpliktende. Det viktigste er ikke om det blir kulturhus her eller, om det blir kino i øst eller vest, eller om det blir hotell på havna eller i sentrum. Noe må skje. Og det haster. Det trengs en retning, noe jeg ikke kan se finnes i dag.

En slik retning er ikke noe som kan delegeres til administrasjonen. Dette må politikerne selv formulere. Før valget vil alle partier markere seg selv, for å få stemmer til sin egen politikk. Men partiene kan før valget likevel ha en åpen tilnærming til samarbeid etter valget. De store partiene må legge til rette for en politisk konsensus om å utvikle byen som sted. Dette er viktigere enn å drive partipolitisk spill som om kommunen var et parlament. Det trengs en politisk retning, slik at man får samlet kommunestyret og befolkningen om hva man vil med byen.

Politisk ledelse er å formulere problemer som oppfattes som så viktige og relevante for folk, at de også tror på ideene politikeren legger fram for å løse problemet. På denne måten vil velgerne flokke seg rundt den politiske lederen. Det er altså helt nødvendig å treffe tidsånden – det folk er opptatt av – for å sanke velgere. Så spørsmålet blir, hva er tidsånden i Levanger?

Jeg tror tidsånden nå er inne for å satse på bypolitikk. I en spredtbygd kommune som Levanger kan det være vanskelig å finne argumenter for bypolitikk, for grendene vil – rimeligvis - også kreve «sin del av kaka». Jeg tror tidsånden nå likevel er inne for å styrke Levanger sentrum. Det er ikke til å leve med at statlige institusjoner satser tungt i Levanger, mens sentrum dør på sotteseng. Gode sentrumsfunksjoner er ikke noe som bare gagner de som bor i sentrum, tvert imot.

Vi ser nå at alle byene i regionen har lyktes med å skape ulike samlingsstuer. Felles for dem alle er at kommunene har tatt en lederrolle i utviklingen. I Namsos fikk man til hotellet og Rock City, som tross enorm pengebruk ligger der som et viktig utviklingstiltak i byen. I Steinkjer leder kommunen arbeidet med å bygge ny campus, og det legges dessuten fram storstilte planer om nytt kulturhus. På Verdalsøra er teaterhuset og kinoen sosiale trekkplastre. Og i Stjørdal har Kimen kulturhus blitt en fantastisk arena for sosial samhandling midt i sentrum. Dette er helt i tråd med det forskningen sier om byutvikling – det må gjerne være strategisk samarbeid med mange aktører. Men det er kommunens politiske ledelse som må vise vei og peke retning.

For Levanger er det for øyeblikket vanskelig å se The Grand Strategy. Hva er det politiske prosjektet? Hvor er det man vil med byen, altså med sentrum? Fusjonen som gjorde høgskolen til universitet, har gitt byen det push man trenger for å komme på banen. Vi går mot det første valget etter at byen ble universitetsby, og jeg er ikke medlem av noe politisk parti – men jeg kjenner at jeg denne gang er mer spent enn vanlig på hvilket parti som løfter bypolitikk som valgkamptema. Det partiet bør få manges stemmer.

Espen Leirset, universitetslektor/stipendiat, Nord Universitet