Medmenneske

Meninger

Vi er alle medmennesker.

Vi er en del av en større helhet, ett felleskap. Mennesker har et spesielt ansvar for hverandre, slik har det alltid vært og slik vil det alltid være.

I hverdagen er vi alle en del av ett felleskap: i familien, på jobb, på fritid, på idrettsarenaen, i kulturlivet, i lokalsamfunnet ja overalt hvor vi ferdes er vi i samspill med andre mennesker.

Bare man går til postkassen for å hente avisen treffer man kanskje naboen? Slår du av en prat eller ser du en annen vei? Har du tid til å si hei og si at du håper på varmere vær i morgen? Ett smil og ett vink?

Vi er alle medmennesker men hvordan vi velger å være det er helt opp til oss. Er det bare familien jeg er ett medmenneske for? Eller bare den venninnegjengen som jeg trives best med?

Hva kreves det av meg som medmenneske? Hvordan kan jeg bli ett bedre medmenneske?

Det å være medmenneske handler for meg om å se ut over seg selv.

Det forplikter meg til å leve et liv som kommer andre tilgode.

Men jeg tenker at jeg har forbedringspotensiale. Men kan jeg øve meg på å tenke utover egen nesetipp?

Vi KAN øve oss på å bli bedre, utfordre oss selv. Og for å utfordre seg selv bør man oppsøke «ny informasjon» helst fra både nære og fjerne.

Vi må tro at vi blir bedre om vi øver, slik er det jo med alt annet. Medmenneskelighet er jo ikke ett gen som du enten har eller mangler.

Å være ett godt medmenneske så enkelt og så vanskelig.

Det kreves en god «slump» med Mentaliseringsevne.

Mentalisering er å romme egne følelser for så å romme andres. (Ta på surstoffmasken på deg selv før du hjelper sidemann)

Man må altså ha en liten forståelse for andres tro, motiver, emosjoner, ønsker og behov. Da har man i allefall ett godt utgangspunkt for ett bedre samspill.

Så hvordan du er i møte med andre, kan utgjøre en forskjell for den du møter. Møter du nye mennesker med « finn 5 feil metoden» eller er du åpen og varm?

Sammen med mentalisering kreves også gjensidig respekt i samspillet.

Det er lett for at det kan bli VI og DEM. Vi setter i «bås» eller generaliserer grupper og mennesker.

Respekt handler om at alle er like mye verdt uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, kultur, sosial status, språk, kjønnsuttrykk og religion.

Snakker vi til et barn med like stor respekt som en voksen? Når noen ringer på døra er vi like hyggelige til alle når vi åpner?

Vi bør anerkjenne at vi er en ørliten brikke i en stor helhet og derfor møte andre på samme måte som vi selv ønsker å bli møtt.

Det er mange ting vi mennesker ikke kan kontrollere men hvorfor ikke starte med de tingene vi faktisk kan gjøre noe med? BLI ETT BEDRE MEDMENNESKE!

Om vi alle tar utfordringen kan kanskje noen små skritt hos mange utgjøre en forskjell:)

I verste fall (les: beste fall) blir vi litt bedre medmennesker:)

Ønsker alle (OG meg selv) lykke til med øvingen.

Pedagog og Krf politiker Levanger.