Mange har heldigvis forstått at det beste de kan gjøre er å la måsen være i fred.

Bildet er fra Newcastle, det er til venstre : Tone Reiertsen (NINA), Sanne Bech Helmgård(NIKU) og Otto Jakobsen (NINA), som står foran et kunstig fuglefjell.  Foto: Line Skotheim-Olsen

Logobilde Innlegg Line Skotheim-Olsen 

Meninger

Snart er juli måned over, det merkes på måsen også - ungene er klekket, og de fleste av dem er på vingene i løpet av denne måneden. De som ikke er det, går en tøff og farlig tid i møte.

Når måsen kommer i månedsskiftet april/mai, så er flørtingen fort i gang, den høres godt over hele byen. Så blir det egglegging og ruging i et par uker - før ungene klekkes. Ei heftig tid går måseforeldrene i møte, de som er småbarnsforeldre selv vet dette. Så skal ungene beskyttes; måsen skriker, stuper og skiter (jada, vi gjør også alt dette). Det finnes nok menneske foreldre som har noe å lære av måseforeldrene, når måsen stuper i frenetisk forsøk på å beskytte ungene sine. Mange har heldigvis forstått at det beste de kan gjøre er å la måsen være i fred, og ikke gå bort til måseungene fordi de er søte.

Dette med å la måsen være i fred er viktig, eller burde være viktig, kanskje spesielt for dem som ikke synes noe om måsen. Måsen er laget slik at om vi forstyrrer den i hekking, så parrer de på nytt, og på nytt til de får avkom. Det er hele grunnen til at de kommer, de skal ha avkom. Om de får være i fred ved første forsøk, så blir de også fortere ferdig – og roen senker seg.

I de 20 årene jeg har bodd her i Levanger, så har jeg sett en rotte en gang – og det var i fjæra, der det er naturlig å se rotter. En gang har jeg hørt om en bakgård som har sett rotter. Men hadde det ikke vært for måsen, så hadde nok vi alle sett mye mer rotter i byen vår. Måsen er en meget habil renovatør, det plukker opp matrester vi kaster fra oss, som ellers ville lokket rotter frem.

For en tid tilbake så la jeg frem et forslag til Levanger SV om å få laget kunstige hekkeplasser nede ved sjøen, slik det er gjort i enkelt andre kommuner, både her i Norge og i utlandet. Kunstige fuglefjell, slike som på bildet er en mulighet. Måsen vil nok heller hekke der, enn inne i byen om de fikk valget. Utover det så må vi mennesker lære oss til å leve med naturen tett innpå oss, lære oss respekt for mangfoldet.

Med hensyn til respekt for artsmangfold generelt, så så jeg to gutter i 10 – 12 årsalderen, for et par dager siden, som lente seg på syklene sine og observerte en måkeunge som forvirret gikk rundt i et tungt trafikkert kryss akkurat da (utenfor Coop Extra i sentrum), måkeungen var nok forvirret både fordi den var ny i livet, mye biler og mennesker, den visste nok ikke helt hvilken retning den skulle ta, mens den hørte måkeforeldrene skrike fra taket. Guttene gikk av sykkelen, og ledet den lille måkeungen bort fra veien. Da måtte jeg gi dem ros, og jeg gjør det gjerne igjen: Godt jobba, gutter!

Snart vil en fargesprakende høst overta etter en blandet sommer, her i Trøndelag bruker høsten være ei fin årstid - så det er bare å nyte, både roen og fargene.