Både Hassan og «Leila» har det til felles at de er elever ved Levanger videregående skole. Rettere sagt; De var elever forrige skoleår. I sommer fikk de avslått søknaden om å forsette sin skolegang. Årsaken til avslaget er at de ikke har fast opphold her til lands. Praksis er åpenbart strammet inn. Disse to, og andre som er i samme situasjon, er fratatt sine rettigheter.

Jeg har undersøkt litt og fått forståelsen for at det er rundt ti ungdommer her i Nord-Trøndelag som er i samme situasjon. I fjor var fylkeskommunen raus med dem og ga dem skoleplass, selv om de strengt tatt kunne latt være. I år har de strammet til. 18-åringen i Momarka og 20-åringen en annen plass her i Levanger fikk ikke noe hyggelig brev fra inntakskontoret. De fikk ikke plass fordi de ikke har oppholdstillatelse.

– Jeg elsker skolegangen. Drømmer er å bli lege, forteller Hassan Parandeh. Lærere og andre som kjenner den iranske gutten forteller om en eksepsjonelt dyktig elev. Tre år etter at han kom til Norge gjennomfører han en utdanning med resultater som få andre matcher.

Jeg kan gjøre meg tanker, men har ikke kunnskap nok til å vurdere om Hassan og «Leila» burde fått opphold i Norge. Men ut fra et rent menneskelig synspunkt forstår jeg ikke hvorfor de ikke kan få fylle sin ventetid på et fornuftig vis. Det må da være bedre at unggutten fra Iran kan forsette sin skolegang på videregående. At han kan være sammen med venner og gjøre noe han finner fornuftig, framfor å sitte i en leilighet i Momarka og vente på at politiet skal komme å hente han og hans mor og sende de tilbake dit de kom fra. Ingen vet om det skjer i morgen, om tre måneder eller to år.

«Leila», som Trine Leirvik Kristiansen forteller om, er i noenlunde samme situasjon. For hennes del er det lite som tyder på at hun får noen annen status enn «ulovlig». «Leila» kan forbli papirløs i mange, mange år så lenge hennes fødeland ikke vil gi henne pass eller ID-papirer. Hvorfor hun da ikke kan få en skoleplass og en «normal» utvikling her til lands, det fatter jeg ikke.

Min klare oppfordring til fylkesrådet i Nord-Trøndelag er: Skjær gjennom og sørg for at disse ungdommene får en skoleplass. Eller foretrekker også dere at de skal sitte og glo i veggen i påvente av at noe skal skje?

(Leder i Levanger-Avisa 31. juli 2014)